— Dette blir jo å premiere de som ikke har gjort noe for å ruste opp gårdsbrukene. For vår del, som har rustet opp betydelig, må vi ta mer for gården når vi selger den videre, sier John Kåre Roland.
Han står på tunet på gården Fjeldsgård i Finsland, som han i over 40 år har drevet sammen med kona Anne-Lill Fjell Roland. Med rundt 60 melkekyr i et topp moderne fjøs har bøndene investert store millionbeløp i gårdsdriften, som sønnen Jahn Ivar Roland skal overta om få år. I dag forpakter han gården, og deler ansvaret med sin far.
Skattesatsen for salg på åpent marked foreslås redusert fra rundt 50 prosent til 25, samtidig som regjeringen i statsbudsjettet foreslår å innføre 25 prosent skatt på gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien, noe som fram til nå har vært fritatt skatt.
Utregninger gjort at Norges Bondelag viser at familier som driver heltidsbruk, kan få skatteregninger på opp mot en halv million kroner, avhengig av størrelsen på gården.
— Vi har bygget opp både innhus og uthus fra bunnen, og utbedret uthuset i to omganger. Vi har drevet gården med et mål om å levere den fra oss i bedre stand enn da vi overtok, og det straffes vi for nå, sier Anne-Lill Fjell Roland.
Gavesalg uaktuelt
Ekteparet Roland mener at forslaget vil ramme unge bønder hardt, og får støtte fra Tor Erik Leland, fylkesleder i Vest-Agder Bondelag.— Dette gir ingen fordel for andre enn eiendomsspekulanter. Unge bønder vil få mye vanskeligere startvilkår med en slik skatt, sier Leland.
Dersom forslaget glir igjennom budsjettforhandlingene, vil det fortsatt være én mulighet for å unngå gevinstbeskatning - nemlig ved at kjøper overtar selgers inngangsverdi gjennom gavesalg.
— Gavesalg høres jo forlokkende ut, men i praksis flyttes skattebyrden over til neste generasjon, sier bondelagslederen.
Det vil for ekteparet Roland medføre en langt lavere avskrivningsverdi på bruket enn gårdens reelle verdi, og at en høyere skatt overføres til den nye eieren. Å selge uten gevinst, er derfor uaktuelt for ekteparet.— Vi har sju barn, og det er ikke rettferdig eller mulig for oss å gi bort gården til ett av barna, sier Fjell Roland.
— Etter 40 års arbeid er det heller ikke aktuelt å selge uten å få noe igjen for bruket. Hva skal vi da leve av? spør ektemannen.
Det vil si at sønnen Jahn Ivar Roland vil måtte betale en høyere pris for bruket for at foreldrene kan sitte igjen med en anselig sum når skatten er trukket fra.
— Jeg er ikke interessert i å overta gården dersom jeg ikke kan leve av den. Da kan den ikke være dyrere enn at jeg kan ha en levelig inntekt, sier han.
- Svekker matproduksjon
KrFs Kjell Ingolf Ropstad er ikke nådig i sin kritikk av forslaget. Både han og de andre Agder-politikerne på Stortinget har mottatt innspill fra landbruksorganisasjonene i Agder, og konklusjonen er klar:
— Det er uaktuelt med en slik skatt. Mitt budskap til bøndene er at de ikke må ta sorgene på forskudd, for dette kommer vi ikke til å støtte, sier Ropstad.Både han, familien Roland og Leland i Bondelaget berømmer regjeringen for at de nå vil senke skatten på landbrukseiendommer ut av familien, men Ropstad mener at konsekvensene av skatteinnføringen for familieoverdragelser er et stort skritt tilbake. Han poengterer at majoriteten av gårdsbruk som selges i Norge, selges innad i familier
— Beløpene som vil gå til skatt er veldig høye, og kunne vært brukt til utstyr, opprustning og modernisering. Resultatet av et slikt forslag vil gjøre det økonomisk krevende for neste generasjon å overta, og konsekvensen av det kan på sikt bli mindre matproduksjon, mener Ropstad.Han er tydelig på at forslaget vil bli en viktig sak når støttepartiene går inn i budsjettforhandlingene.
Drøyer med salg
Med sine 64 og 62 år, begynner det å nærme seg pensjonisttilværelse for ekteparet Roland på Finsland. Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, kan overdragelsen av gården likevel drøye ut.
— Da må vi vente til en ny regjering endrer det tilbake, sier John Kåre Roland.
Listhaug: Forslaget fremmer likebehandling
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug vil gjøre det enklere for folk flest å komme seg inn i landbrukssektoren ved å skattlegge alle eiendomsoverdragelser i landbruket likt.
— Forslaget er et skattelette for landbruket. Mange kan tenke seg å kjøpe et gårdsbruk, men med mindre du er født inn i en landbruksfamilie, er det få gårdsbruk til salgs. At det blir lavere skatt utad, og litt mer innad i familiene, er en likebehandling som jeg mener er riktig, sier Sylvi Listhaug.
Landbruksministeren er uenig i at den økte skatten internt vil svekke matproduksjonen.— Dette er en ordning som vil legge til rette for at flere kan bidra til matproduksjon ved at det vil bli mer attraktivt å selge gården ut av familien dersom ingen etterkommere ønsker å drive den. Vi er nødt til å rekruttere folk også utenfra inn i næringen. Det er ingen andre næringer som har slike særordninger for familien, og oversikter viser at mange gårdsbruk blir gitt i gave, sier hun.
- For mange bønder kan det være vanskelig å selge uten gevinst. Tror du ordningen vil gjøre en overdragelse i familien mye dyrere enn tidligere?
— Det vil uansett ikke bli beskatning på våningshuset, kun næringsdelen av eiendommen. Hvordan familiene velger å organisere seg i forhold til gevinstskatt ved generasjonsskifte er opp til hver enkelt familie, poengterer Listhaug.