-Det kan være vi har vært for defensive i forhold til røyking, at vi har trodd at det bare var snus som gjelder nå. Jeg vet ærlig talt ikke, men dette må vi ta på fullt alvor, sier Marie Christine Calisch, seniorrådgiver folkehelse hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Foto: Kjartan Bjelland
-Det kan være vi har vært for defensive i forhold til røyking, at vi har trodd at det bare var snus som gjelder nå. Jeg vet ærlig talt ikke, men dette må vi ta på fullt alvor, sier Marie Christine Calisch, seniorrådgiver folkehelse hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Foto: Kjartan Bjelland

— Vi har fått noen meldinger i det siste fra kommuner om at flere unge på ungdomsskoler begynner å røyke igjen. Det er svært bekymringsfullt, sier Marie Christine Calisch, seniorrådgiver folkehelse hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

Hun har vanskelig for å forklare dette. Tendensen har ikke slått ut på offentlige statistikker ennå. Men det bekymrer ekstra sidenFolkehelseinstituttets statistikk på folkehelseprofiler viser at Vest-Agder ligger dårligere an en landsgjennomsnittet på en rekke andre kriterier som gjelder unge.

Defensive

— Det kan være vi har vært for defensive i forhold til røyking, at vi har trodd at det bare var snus som gjelder nå. Jeg vet ærlig talt ikke, men dette må vi ta på fullt alvor, sier hun.

Fædrelandsvennen dro ut på måfå og traff seks gutter ved skateanlegget i Nybyen i Kristiansand. De er mellom 16 og 20 år, og alle røyker.

— Jeg røyker vel opptil 20 om dagen, sier den ene, en 16-åring som sier han begynte for rundt ett år siden. Han vil ikke bli fotografert eller identifisert. Det vil heller ingen av de andre. En flaske rødvin og et par bokser øl på bordet blir nippet til mens vi er der, men de er ikke synlig beruset.

— Er det blitt tøft å begynne å røyke igjen? spør vi.

Foreldrene røyker

Guttene har ikke noen spesiell formening om det. En av dem peker på at foreldre som røyker påvirker ungene:

— Jeg begynte da jeg var ni, og begge foreldrene mine røyker, sier han.

De mener fortsatt snus er det vanligste, men ser ikke bort fra at sigarettrøyking kan være på vei tilbake. Og de antyder at det nok kan være flere gutter enn jenter som begynner å røyke som unge nå.

Dersom dette fortsetter å utvikle seg, samtidig med at unge i Vest-Agder oftere en landsgjennomsnittet har psykiske problemer, vil dette forsterke folkehelseproblemene Vest-Agder allerede har. 148 unge per 1000 har psykiske lidelser mens landsgjennomsnittet er 141. Tallene er litt upresise fordi de bare forteller hvor mange som oppsøker legevakt, sykehus eller fastlege med problemene sine.

Flere tar kontakt

— Det kan hende tallene mest er uttrykk for at flere tar kontakt for å få hjelp, sier Calisch.

Dette er kriteriet for registrering over hele Norge, og Calsisch peker på at den landsomfattende undersøkelsen Ungdata bekrefter samme tendens..

2014-tallene for Vest-Agder viser også at det er flere overvektige 17-åringer enn snittet. Hvis de får fortsette med overvekten vil det føre til at flere får livsstilssykdommer. Dette kan være diabetes, kreft og hjerte- karsykdommer.

Uføre

Samtidig er andelen arbeidsledige unge, og uføre unge også over gjennomsnittet.

— Både regjeringen og fylkesmannen har unge og psykiske lidelser som et satsingsområde i år. Og det viktigste vi kan gjøre er å samordne innsats på tvers av fagområder, sier Calisch.

Et par positive tegn ser hun likevel i folkehelseprofilen. Den viser nemlig at antallet unge som dropper ut av videregående skole faller noe, og det samme gjør antall unge som melder at de opplever mobbing. Det registreres også en liten bedring i trivselen på 10. trinn.