Oddvar Fredheim flyttes fra rullestol til scooterhenger. Det krever koordinert innsats. Fra venstre ser du følgende hjelpere: Evla Lilletveit, kona Åse Fredheim, sønnen Erik Fredheim med hjelm og svigerinnen Ingrid Larsen. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg
En hel scootercaravane. Sønnen Erik Fredheim leder kortesjen som frakter Oddvar Fredheim til fjells. Han kjører do og andre hjelpemidler. I den midterste kommer Helge Sannes med den tunge rullestolen og bakerst kommer Røde Kors med en smilende Oddvar oppi hengeren. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg
For første gang vinterstid opplever Oddvar Fredheim hytta på Myklevann. Her løftes han over i rullestolen. Et eget aggregat er kjøpt inn for å lade den. Helge Sannes med ryggen til, Clas Bjørge Beckstrøm, Erik Fredheim og Eva Lilletveit hjelper til. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg
Konge! Barnebarna hadde lagetr papirkrone til bestefar skulle komme. Her har Oddvar Fredheim fullført påskeløpet sitt. Han er fremme på verandaen. Nå kan barnebarna bare ake. Oddvar er klar til å heie. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg
Oddvar Fredheim fremme med hytta. Her prater han med Eva Lilletveit fra Vennesla Røde Kors. Han er imponert over hjelpen hun gir, mens hun er imponert over han.

VALLE: — Du kan skrive om meg hvis du greier å skape håp og glede for folk. Mitt budskap er nemlig enkelt: Lev så lenge du kan. Ikke gi sykdommen mer makt enn den har, sier Fredheim fra scooterhengeren.

Han er nettopp løftet over fra rullestolen av kona Åse, kamerat og hyttenabo Helge Sannes, sønnen Erik, svigerinnen Ingrid Larsen og to frivillige fra Vennesla Røde Kors, Clas Bjørge Beckstrøm og Eva Lilletveit.

Jeg dør nok tidlig, men jeg skal i hvert fall ikke dø før tiden.

Lilletveit er imponert og sier hun blir glad av å møte mennesker som Fredheim. Hun synes det er moro å få lov å hjelpe til.

Oddvar Fredheim fremme med hytta. Her prater han med Eva Lilletveit fra Vennesla Røde Kors. Han er imponert over hjelpen hun gir, mens hun er imponert over han.

— Så lenge hodet og munnen min virker, skal jeg leve og oppleve. Jeg dør nok tidlig, men jeg skal i hvert fall ikke

For første gang vinterstid opplever Oddvar Fredheim hytta på Myklevann. Her løftes han over i rullestolen. Et eget aggregat er kjøpt inn for å lade den. Helge Sannes med ryggen til, Clas Bjørge Beckstrøm, Erik Fredheim og Eva Lilletveit hjelper til. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

dø før tiden, sier Fredheim.Det var påska i 2009 at den kjente læreren og fotballtreneren fra Hånes ramlet tre, fire ganger på skitur på Brokke.

I solskinnet så lenge som mulig

Først 12. desember året etter kom diagnosen: Als. Amyotrofisk lateral sklerose. Samme sykdom som forfatter Axel Jensen hadde. Gradvis lammes og dør musklene. Lungene svikter etter hvert. Taleevnen. På slutten virker bare hjernen. Så kommer døden.

Det er en mørk sky som skal bli enda mørkere. Heldigvis er det ikke helt overskyet ennå. Jeg har bestemt meg for å holde meg i solskinnet så lenge jeg kan.

— Men hodet og munnen min virker altså. Jeg gråter mye og det har vært tøft å oppleve at det stadig har blitt færre ting jeg får til. Det ene etter det andre har sviktet. Det er en mørk sky som skal bli enda mørkere, som jeg sa da du intervjuet meg i 2012. Heldigvis er det ikke helt overskyet ennå.

Les også: Hele-bydelen-barer-meg-fremover

— Jeg har bestemt meg for å holde meg i solskinnet så lenge jeg kan, sier Fredheim mens sola skinner på hvit snø og skaper ekstrem påskestemning.

— Jeg kunne gitt opp og sittet hjemme. Da hadde jeg gått glipp av dette, sier han idet den første scooteren starter opp for å kjøre ham den fem kilometer lange turen inn til hytta ved Myklevann.

En hel scootercaravane. Sønnen Erik Fredheim leder kortesjen som frakter Oddvar Fredheim til fjells. Han kjører do og andre hjelpemidler. I den midterste kommer Helge Sannes med den tunge rullestolen og bakerst kommer Røde Kors med en smilende Oddvar oppi hengeren. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

I alt tre scootere må til. Røde Kors kjører Oddvar på en spesialslede. En scooter frakter rullestolen og en tredje scooter kjører en full slede med do og andre hjelpemidler.Kona Åse takker for hjelp.

— Det er mye arbeid å få ham inn i fjellet. All mulig takk til Vennesla Røde Kors, som svarte ja da jeg ringte, sier hun.

— Vi er på Brokke i beredskap likevel. Det skulle bare mangle, sier Clas Bjørge Beckstrøm.

Langfredag skal de komme og hente ham igjen.

Vil se barnebarna ake

Fram til da skal Oddvar Fredheim kose seg. Han har vært lærer og rektor i alle bydeler i Kristiansand, han er velkjent i kristne miljøer og han har trent flere fotballag. Han er en som veldig mange på Sørlandet kjenner. Han har alltid vært aktiv. Denne påsken skal han nyte veranda-livet.

— Planen var jo å lære barnebarna å ake og gå på ski. Det er bestefar som skal gjøre sånt. I stedet for å bli trist over at det er umulig, bestemte jeg meg for at jeg i alle fall skal se på. Hytta med Myklevann er egentlig noe kona og familien har kjøpt for tiden etter meg, men nå er jeg her, sier Oddvar Fredheim.

De så på hytter da sykdommen kom. Både penger og fremtidsplaner forsvant en periode.

Får kraft av påskebudskapet

Fredheim sier påskens budskap bærer ham og gir kraft når de tunge tankene kommer. Han vil gjerne ha fram det.

— Jeg tror jo at jeg kan bli helbredet, men jeg fokuserer ikke på det. Jeg legger alt i Guds hender, det er en god plass å legge ting. Ferdig med det.

Da Fædrelandsvennen intervjuet ham i 2012 sa Oddvar Fredheim dette:

— Jeg ber mye - ber om at jeg ikke må bli bitter og negativ.

Jeg skal til Bergen å se et nyfødt barnebarn i sommer. Og så skal jeg hjem til Molde og se Start bli kraftig slått.

Påsketuren til Myklevann fire år etter viser en alt annet enn bitter man. Han fokuserer stadig på livets glade sider.

— Jeg skal til Bergen å se et nyfødt barnebarn i sommer. Og så skal jeg hjem til Molde og se Start bli kraftig slått, sier Oddvar Fredheim.

Hytta ved Myklevann har ikke fått navn ennå og både Oddvar og Åse er opptatt av det.

Kan vi få lov å foreslå «Livsglede».