— Vi har bedt eierne av de 2600 fritidsboligene i Bykle om å betale løypeavgift, men til nå har bare 30 prosent betalt. Responsen på innkreving av dagsavgift på mobiltelefon har også vært elendig. Jeg er skikkelig skuffet, sier daglig leder for Lasse Eidskrem for reiselivsdestinasjonen for Hovden og Setesdal.

Det koster årlig tre millioner kroner å kjøre opp og vedlikehold Hovdens totalt 170 kilometer med langrennsløyper. Bykle kommune har fram til nå betalt det destinasjonsselskapet ikke har klart å samle inn fra brukerne.

Daglig leder Lasse Eidskrem for reiselivsdestinasjonen på Hovden er skuffet over at ikke flere betaler for å gå i de preparerte skiløypene. Foto: Tore André Baardsen

— Betalingsviljen er skuffende liten. Folk må gjerne lage og gå i sine egne løyper, men de som benytter det godt preparerte løypenettet bør være med å betale, sier Lasse Eidskrem.

Skeptisk

— En prising av bruk av skiløyper ville være en uthuling av allemannsretten som i Norge står svært sterkt, og i utgangspunktet bør det ikke koste noe å gå i skog og mark. I et folkehelseperspektiv bør det være en god investering for kommuner å bidra økonomisk til opparbeiding og vedlikehold av langrennsløyper, sier daglig leder Per Svein Holte i Midt-Agder Friluftsråd.

Kommunikasjonsrådgiver Ingvild L. Bakke i Den Norske Turistforening (DNT) sier naturen er for alle, og at ingen trenger å ha dårlig samvittighet for å gå på ski i preparerte løyper. At folk oppfordres til å gi en frivillig gave mener hun likevel er greit.

— Det er uheldig med økonomiske stengsler for folk som ønsker å komme seg ut i naturen, sier fagsjef Per Thomas Skaarnes i DNT Sør.

Alle bidrar

Mens hytteeierne på Hovden er lunkne til å betale for gode skispor, betaler samtlige 250 som har fritidsbolig på Brokke i Valle en årlig løypeavgift på 1000 kroner hver.

— Hos oss bidrar ikke kommunen med noe til løypekjøring utover lysløypa. Jeg har inntrykk av at hyttefolket her betaler med glede. Flere har regulert dette i tomtekjøpsavtalen og betalingen går gjennom hyttevelforeningene. Godt preparerte skiløyper er jo også med på å øke verdiene av fritidsboligene, sier daglig leder Marit Brokke i destinasjonsselskapet Brokk AS.

Alt på dugnad

I Evje og Hornnes kjøres det opp 100 kilometer med langrennsløyper. Takket være en formidabel dugnadsinnsats fra ildsjeler tilknyttet Otra IL og Otra tur- og løypeservice kan dette gjennomføres innenfor en ramme på 350.000 kroner.

— Vi får årlig inn mellom 50.000 og 90.000 i frivillig løypeavgift fra giroer som vi legger under vindusviskeren på bilene ved skiløypene. Ellers går overskuddet fra jordbærfestivalen til løypekjøring, sier Egil Kvitne.

Han synes kommunen slipper billig unna med sitt bidrag på 30.000 til lysløypa og 50.000 til Høgås skianlegg.

- Hovden mer proff

Lasse Eidskrem mener forholdene på Hovden er så store at en ikke kan basere seg på dugnadsinnsats slik som på Høgås og løypene for eksempel på Nasbøvarden og Sandripheia i Vennesla.

— Vi har et mye større løypenett her oppe, som er av en helt annen kvalitet enn det som kjøres opp på dugnad andre steder, sier han.

Mindre fra kommunen

Mens Sirdal kommune for noen år tilbake tok hele regningen for oppkjøring av skiløypene, må destinasjonsselskapet i år samle inn rundt 60 prosent av de 2,2 millioner kronene det koster å kjøre opp 200 kilometer med løyper i den vidstrakte kommunen.

— Destinasjonsselskapet risikerer å bli sittende med en ubetalt regning på flere hundre tusen kroner. Dersom ikke flere bidrar vil vi neste år måtte vurdere å kjøre opp færre og kortere løyper, sier daglig leder Linn Skåre i Sirdalsferie.

17 bedrifter i Sirdal har i år også bidratt økonomisk til oppkjøring av skiløyper, men Linn Skåre hadde gjerne sett at flere hadde gravd litt dypere i lommebøkene. Hun viser til at flere gjør svært gode penger på hyttene, som i Sirdal teller 3400. ## Applaus fra hytteeiere

Da hytteforeningen som kristiansanderen Arild Jørgensen er med i på Bortelid forrige lørdag hadde årsmøte, ble det applaudert for de gode skiløypene.

Hytter som er bygd etter 1996 blir automatisk pålagt å betale inn ca 1000 kroner i året i løypeavgift.

- I Åseral spleiser kommunen, grunneiere, næringsliv og hytteforeningene på regningen. I tillegg går noen tusen av kjøpesummen fra nye hytter til formålet. Jeg er i alle fall godt fornøyd med måten det er organisert på her. Vi har fått bedre løyper for hvert eneste år, noe som også bidrar til å gjøre hyttene våre mer attraktive både ved salg og uleie, sier Arild Jørgensen.

Åseral kommune bidrar med 400.000 kroner i året til å kjøre opp skiløyper, og at pengene fordeles mellom Bortelid, Ljosland og Eikerapen.