KRISTIANSAND: Der står nå en kopi av domkirke som brant i 1880, i størrelse en til ti.

— Dette er det desidert største vi har gjort, sier Magne Enggrav.

Han er 83 år, har vært arkitekt i de langt fleste av dem, men har aldri før tegnet en domkirke.

Tårnet viste seg å passe på millimeteren. Foto: Lars Hollerud

Nå har han gjort det, og åtte-ti andre pensjonister har målt, saget, smidd, hamret og malt en minivariant av kirken på Torvet, den som ble innviet av biskop Kærup første pinsedag 1738 og ble flammenes rov natt til 18. oktober 1880. ## Kirkeskyss

Mandag kunne forbipasserende se den spesielle kirkeskyssen fra minibyggernes verksted i Kronprinsens gate til Rådhuskvartalet.

En uvanlig kirkeskyss passerte Joker i Kronprinsens gate. Foto: Lars Hollerud

På en tilhenger bak Per Hellands Golf kom først huset, likt det som i sin tid sto mellom domkirka og Løveapoteket.

Værhanen, eller værløva, er en forminsket kopi av den som sto øverst på kirka som brant i 1880. Foto: Lars Hollerud

I tur og orden ble kirkerommet, kirketaket, kirketårnet og kirkespiret med værhanen, som i virkeligheten er værløve i en mindre, men tro kopi i smijern av vindløva som deiset i bakken da den store kirka brant for 136 år siden, fraktet gjennom byen.

Så ble de kirkelige elementene båret forbi den gamle gravplassen ved den nyeste domkirka og lirket inn i kommunens høyborg.

Per Helland og Bjørn Sørensen bar domkirketårnet inn i Rådhuskvartalet, bare få meter unna domkirken som ble innviet i 1885. Foto: Lars Hollerud

Der gikk nevnte Magne Enggrav og Per Helland sammen med Bjørn Sørensen, Roald Flaten, Jan Mydland og Sigbjørn Neteland, godt assistert av kommunens vaktmester Oddbjørn Kvalvik, i gang med den enkleste, men slett ikke letteste delen av kirkebyggprosjektet.

Elementene skulle løftes på plass.

Sigbjørn Neteland (t.v.) og Roald Flaten tok en siste indre sjekk i kuppelen. Foto: Lars Hollerud

Og de skulle helst passe på millimeteren.

Hvilket de også gjorde.

Hvor skal den stå?

Der, foran det gamle branntårnet, skal den gamle kirka stå til midten av august.

Gamle skrifter og bilder ligger til grunn for kopieringen. Foto: Lars Hollerud

Da må kirka ut fra Rådhuskvartalet for å gi rom til andre ting som er verd å se på.

Den andre utfordringen grubler vi atskillig på

Fra da av står minikirkebyggerne foran to utfordringer.

— Den ene gleder vi oss til. Det er å gjøre ferdig kirkas korsarmer, eller sidefløyer, om du vil, sier Magne Enggrav.

— Den andre utfordringen grubler vi atskillig på, sier lederen for minibyggerne, Kjell Iglebæk, som mandag var i Oslo og derfor måtte svare i telefon.

Denne nøtta er som en klassisk kirkedebatt. Den handler om hvor kirka skal stå permanent.

Magne Enggrav har aldri tegnet en domkirke før, selv om han var arkitekt i 53 år. Foto: Lars Hollerud

På Vest-Agder-museet, der de fleste av de fingernemmes hus har eget stort hus, er det ikke plass til en kirke som er 5,5 meter lang, 4,5 meter bred og 4,4 meter høy, når alt er ferdig.

— Drømmen, som Bjørn Sørensen røper på vegne av alle, er å plassere kirka i kryssfinér, med egen klokke, 30 vinduer og tusenvis av takstein, i eget glasshus i Kirkeparken.

La det også være nevnt at Leiv Eriksen, Erik Tønnesen, Odd Berg og Vetle Vislie var med da kirkejobben tok til i 2014 og at Jan Arvid Berge og nevnte Kjell Iglebæk mandag hadde gyldige fravær.

Minibyggere skal gjenreise den forrige domkirka i størrelse én til ti. Fra venstre Bjørn Sørensen, Magne Enggrav, Kjell Iglebæk, Nils Magne Håkegård (Vest-Agder-museet) og Roald Flaten. Foto: Lars Hollerud