KRISTIANSAND: — Jeg har ved flere anledninger kontaktet blant annet Rikshospitalet grunnet elendig informasjon tilbakemeldinger og epikrisetid i forbindelse med behandling av våre pasienter i Oslo. Jeg har aldri fått svar, skriver Anton Rodahl, leder for praksiskonsulentene ved Sørlandet sykehus på vegne av fastlegene på Agder.
Dette er utgangspunktet for en ualminnelig rasende bekymringsmelding til Oslo universitetssykehus, undertegnet både Rodahl og sykehusets fagdirektør Per Engstrand. Rodahls jobb er å sørge for god kommunikasjon mellom sykehus og fastleger. Han og Engstrand har fått en rekke henvendelser fra både fastleger og sykehusleger på saken, og satte i gang undersøkelser på omfanget av misnøyen.
Det har ført til reaksjoner fra en rekke avdelinger ved sykehuset. Her er utdrag fra noen eksempler:
Fastlege/leder for praksiskonsulentordningen SSHF
Epikrisene kommer gjerne 4-6 uker etter utskrivelse/vurdering, det er uklarheter rundt hvem som skal gjøre hva.(...) Vi opplever også at bilder tatt her i Sør ikke kan vurderes fordi RH ikke kan få de ”opp” eller er rotet bort. Mange av disse pasientene er dårlige, ofte kreftpasienter eller alvorlig nevrologi.
Infeksjonsmedisin
På infeksjon mottar vi ofte svært seine epikriser og polikliniske notat på våre pasienter. Det sier seg selv at dette er uakseptabelt og vanskeliggjør vårt arbeide i betydelig grad når slike situasjoner oppstår.
Nefrologene
Jobber med nyretransplanterte pasienter og nyredonorer. Epikriser og notater kommer sent, oftest lenge etter første kontroll her. 4-6 uker forsinkelse er ikke overdrevet. Noen ganger sendes IKKE GODKJENTE notater med den falske trygghet det kan medføre.
Lungemedisin
Enig i at epikrisene fra OUS kommer for sent.
Gastrokirugi
... det store flertall kontakter er langt under det man med rimelighet kan forvente av kolleger ved våre Universitetssykehus. Vi har ikke sett noen bedring i løpet av de siste par årene.
Nevrologi
... Når det gjelder epikriser så sendes de bare unntaksvis med ved overflytting (vi får vanligvis operasjonsbeskrivelse, kurver inkl. kopi av håndskrevne medisiner, evtl. sykepleiernotater). Epikrise må vi ofte purre om. ... det hender at oppfølging ikke ennå er klarlagt når vi skriver pasienten ut. Et annet hyppig problem er at pasientene sendes uten kontakt lege — lege forut. Spesielt intensivmed. pasienter varsles "bare" til anestesien - ofte når de er allerede på vei. Moderavdelingen er her ikke alltid klarlagt og det skjedde en del krangling fordi pas. er øremerket f.eks. nevrologi mens vedrørende etter SSHF retningslinjer bør ligge på ortopedi (f.eks.ferske hodetraumer) eller infeksjonsavd. Det kan gå en del tid før man blir enige om pasienten etter ankomst.
Mangelfull eller forsinket informasjon kan true pasientsikkerheten. En av de vanligste årsaker til pasientskader, er feilmedisinering, og dårlig informasjon kan være årsak til det, sier fagdirektør Per Engstrand ved Sørlandet sykehus.
Han er ikke kjent med om det fins konkrete eksempler på at pasienter er skadet eller feilbehandlet som direkte følge av dårlig informasjon fra Oslo-sykehusene.
Fra viseadministrerende direktør Tove Strand ved Oslo universitetsykehus (Ous) har han fått følgende mail etter bekymringsmeldingen:
"Takk for et viktig notat. Her fremgår det med all mulig tydelighet at det er stort behov for bedret praksis ved Ous, både i forhold til informasjon og dialog generelt og i forhold til epikriser spesielt.
Det er nettopp avklart at vi skal ha en Epikrisedugnad våren 2013. Mye av det som nevnes i dette notatet, er imidlertid ikke avhengig av en slik dugnad. Det kreves "bare" oppfølging av allerede besluttede rutiner.
Jeg skal følge opp henvendelsen ved å kontakte så vel berørte stabsavdelinger som berørte klinikker."