Rådmann Svein Skisland Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

— Om få år skal refrenget på Sørlandet være «Så heldig du er som driver i Vennesla». Skal vi lykkes, må kommunen ta kraftig medansvar, sier styreleder i den nye næringsforeningen i Vennesla, Odd Grønberg.

Om få år skal refrenget på Sørlandet være «Så heldig du er som driver i Vennesla.

Vennesla har manglet et felles talerør på vegne av næringslivet. Da næringsforeningen ble etablert før jul, lovet Grønberg å bli en krevende kunde overfor kommunen for å få til full skjerping.

Odd Grønberg vil gjøre Vennesla til et sted hvor folk ønsker å komme og etablere seg. "Så heldig du er som driver i Vennesla", ønsker han skal bli omkved i næringslivet. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Nå har Fædrelandsvennen bedt næringslivslederen konkretisere hva han egentlig mener med dette. Resultatet er fem klare forventninger til kommunen:

1. Dialog med innovatørene

— Peder Nærbø så muligheter på Støleheia. Kommunen har kastet seg rundt og har på forbilledlig vis sett mulighetene i stedet for begrensingene. Den holdningen må vises til alle som vil skape arbeidsplasser i Vennesla, sier Grønberg.

Han fortsetter med å si at det nok er en del etablere i Vennesla som ikke har opplevd samme ja-holdning i møte med kommunen, selv etter år med prosess.

— Nå er det lett å tolke deg rett inn i striden om kjøpesenter?

— Næringsforeningen har ingen mening om plassering av kjøpesenter. Men generelt vil jeg si at kommunen må se mulighetene når noen vil investere. Søk etter løsninger, ikke etter det som begrenser, svarer Grønberg.

2. Ja-holdning til etablerere

Grønberg ber kommunen gjeninnføre ordningen med gratis kontorer til gründere og etablerere i oppstartfase. Før tilbød kommunen gratis kontor i inntil seks måneder.

— Det må på plass igjen. Hvorfor skal venndøler reise til Kristiansand for å etablere seg? Kan vi ikke heller skape et klima hvor kristiansandere finner ut at det er i Vennesla det er lurt å satse. Det er nok av lokaler, sier Grønberg.

3. Enklere regelverk

Næringsforeningen minner om regjeringens mål om et næringsliv som bruker mer tid på å drive næring og mindre tid på regelverk og rapportering.

— Tenk hvis dét kunne bli mantraet i Vennesla kommune. Jeg vil utfordre kommunen til å lete etter enklere måter å saksbehandle på og markedsføre dem, sier Grønberg, og legger til:

— Se hva som er skjedd på Hunsøya de siste årene. Det er fordi de hadde en reguleringsplan for industri og kunne gjøre nesten alt uten å spørre noen. Med en gang nye reguleringsplaner skal på plass, blir ting mye mer omstendelig og vanskelig.

4. Vekk med butikk-krav i sentrum

Utbygginger må foregå innenfor et regelverk, men næringsforeningen mener kommunen må følge bedre med i tiden.

— I sentrum er kravet at første etasje i nybygg skal være til næring. Det kravet fungerte før. Men ikke nå lenger. Nå står lokaler tomme. Dette kravet hindrer utvikling og gjør nye prosjekter dyrere enn de trenger å være, sier Grønberg.

Han mener akkurat denne saken er et godt eksempel på at det som var en mulighet er blitt en begrensning, og at det da må tenkes nytt.

5. Stolthet over Vennesla.

Vennesla Næringsforening har satt ordet stolthet som en overskrift over det de ønsker å skape i Vennesla.

— Stolthet for bygda, stolthet for å drive i bygda, stolthet over å handle i bygda. Kommunen er den viktigste aktør i alle lokalsamfunn. Vi i næringsforeningen ønsker å få dette til, sier Odd Grønberg.

Dette er det bare å applaudere kraftig

Applaus fra rådmannen

— Dette er det bare å applaudere kraftig, sier rådmann i Vennesla kommune, Svein Skisland, om kravene fra Vennesla Næringsforening.

Rådmann Svein Skisland Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

— Bortsett fra det med regulering i sentrum, som er et spørsmål politikerne må avgjøre, kan jeg underskrive på alt. Dette ønsker vi velkommen i kommunen, sier Skisland.Han sier det er fort gjort å få mer fokus på begrensninger enn muligheter, og at det er viktig for bygda at næringslivet går sammen og skaper et felles talerør inn mot kommunen.

— Vi ønsker å se behovene til næringslivet, men det er klart vi da trenger å høre tydeligere om behovene, sier Skisland.

Kommuneledelsen og næringsforeningen er allerede enige om å ha tett dialog og faste møtepunkter. Rådmannen jobber nå med en møteplan hvor ordfører og rådmann skal ha jevnlige samtaler med næringsforeningen, som altså blir en ny maktfaktor i