AGDER: — Vet du hva som ledet meg inn i politikken? spør Hans Fredrik Grøvan.

— Det var at tjue prosent av befolkningen tok åtti prosent av ressursene. Det ble inngangen til kampen for de svake og fattige, sier mannen som for halvannen måned siden vant en av landets mest omtalte nominasjonskamper da han slo ut Dagrun Eriksen.

Fordi han var mer konservativ enn henne, skrev kommentatorene.

— Jeg har hørt det der jeg også, og jeg hopper litt i stolen når jeg hører det. For jeg opplever ikke meg selv som spesielt konservativ. På områder som for eksempel kamp mot fattigdom, er jeg for ganske radikale løsninger, sier Grøvan.

Fredag møtte han partileder Knut Arild Hareide, i hovedsak for å snakke om E 39. Nominasjonskampen der Hareide støttet Dagrun Eriksen, har de allerede snakket ut om.

— Jeg har sagt at jeg hadde full forståelse for at han støttet opp om Dagrun. Det hadde jeg ikke problemer med. For meg var det viktig at prosessen var forankret lokalt, og det følte jeg at den var. Etter at jeg ble valgt, har jeg fått en veldig god mottagelse av Hareide.

På talefot

Etter at Grøvan vant nominasjonsprosessen, har det vært nokså stille rundt ham. Det har vært stille mellom Grøvan og Dagrun Eriksen også.

— Jeg har ikke snakket med Dagrun etterpå, men jeg håper vi skal ha en god dialog framover.

- Hvorfor har du ikke snakket med henne?

— Vi har ikke pleid å møttes så ofte uansett, men vi sitter jo sammen i fylkesstyret og møtes der. Og jeg regner med at vi kommer til å møtes i neste fylkesstyremøte, sier Grøvan.

— Min holdning er at vi skal få til et godt samarbeid med henne, og fylkespartiet har støttet henne hundre prosent når det gjelder å stille til valg igjen som partiets første nestleder. Det er et uttrykk for at vi vil ha en god relasjon til henne. Vi regner med at hun vil jobbe sammen med oss i valgkampen.

Møtes de i fylkesstyremøtet etter nyttår, blir det en grundig evaluering av hele nominasjonsprosessen.

— At partiet var delt, er ikke noe å legge skjul på. Vi vil jobbe med å samle partiet og sette i gang samtaler i lokallagene. Jeg har tro på en god prosess, og det er ingen som har sagt at de melder seg ut. Men jeg har forståelse for at noen trenger mer tid enn andre.

- Er det noe du synes burde vært gjort annerledes i nominasjonen?

— Jeg synes vi skal bli flinkere til å snakke til hverandre og ikke om hverandre, og vi bør bli flinkere til å omtale hverandre positivt.

Folkemøte i Byremo

Det er mulig mediene har vært mest opptatt av saker som plasserer Grøvan på den konservative fløyen i partiet, men mye tyder på at det har velgerne også vært. Ved forrige valg kom 250 da Grøvan stilte på et folkemøte i Byremo om den nye ekteskapsloven

— Det var en sak som var så provoserende for folk at det også vil engasjere framover. Det er en lang prosess å få snudd den loven, men jeg tror på ingen måte den kampen er tapt, sier Hans Fredrik Grøvan.

Han vil holde saken varm, kjempe for den i ny regjering og kreve en grundig gjennomgang av loven.

— Barn har rett til en mor og en far. Det at barn vokser opp uten å kjenne til sin mor eller far, opplever vi som en grov diskriminering av barns rettigheter, sier Grøvan.

Han mener barn har blitt en rettighet og ikke en gave.

— Grensene blir flyttet hele tiden. Nå kommer det forslag om at det ikke lenger skal være straffbart å hente barn fra surrogatmødre i utlandet. Vi kan ikke ha et Tore på sporet-samfunn der barn ikke vet hvem foreldrene er. Det kan gjelde noen, men det kan ikke være det grunnleggende.

Mette-Marit

- Men hvilken sammenheng er det mellom at to homofile får gifte seg og et marked med kjøp og salg av barn?

— Når to velger å leve sammen, kommer de i en situasjon der de ønsker seg barn. Da blir fort surrogat en mulighet til å skaffe seg barn, sier Grøvan.

- Hva synes du om at Mette-Marit hjalp et par som skulle hente et surrogatbarn?

— Jeg har ikke behov for å kritisere Mette-Marit og tror at hun ville hjelpe. Men samtidig har det en uheldig signaleffekt, siden dette var et brudd på norsk lov.

- Hva synes du er uheldig?

— Vi har per dags dato en lov som sier at det er forbudt. Dette sender ut et signal om at dette kan alle gjøre, og at det ikke er så farlig. Samtidig tror jeg henne når hun sier at hun gjorde det for å hjelpe, sier Grøvan.

Ubehagelig valgkamp

Hans Fredrik Grøvan er for rause uhjelpsbudsjetter, motstander av å fjerne formueskatten og kritisk til store deler av Høyres skolepolitikk.

— Skolen skal være læring for livet. Blir det kun fokus på den målbare kunnskapen, er jeg redd det holdningsskapende arbeidet blir nedprioritert, sier Grøvan, som også er positiv til Arbeiderpartiets økonomiske politikk.

— Det at partiet er opptatt av utjevning og sosiale spørsmål, synes jeg er bra.

Når han og resten av KrF sier nei til Ap-regjering, men ikke stenger for en regjering med Frp, er det fordi Arbeiderpartiet står så langt fra KrF i verdisaker. Grøvan mener det trengs en ny regjering.

— Det var ubehagelig da spørsmålet om regjering kom opp i debatter ved forrige valg. Det var greit med de politiske spørsmålene, men det spørsmålet var helt uavklart. Situasjonen er mye bedre nå, sier Grøvan.

Når han vil kjempe for ny regjering, er det også fordi han mener Norge i dag fører en utenrikspolitikk som isolerer Israel. Grøvan vil ha industrielt samarbeid, kulturutveksling og akademisk samarbeid med landet som regjeringspartiet SV gikk inn for å boikotte.

— Det er ingen som har så mange ingeniører i verdensklasse som Israel. Et tettere samarbeid vil ta norsk næringsliv videre. I tillegg er det en politisk side der du bryter den isolasjonen som Israel har vært utsatt for, sier Grøvan.

Jødehat

Han mener kritikken mot Israel har vært så sterk og ensidig i Norge at det har ført til antisemittiske holdninger.

— OSSE har laget en rapport som viser at det er sterkere antisemittisme i Norge enn andre europeiske land, og det i et land med bare 1500 jøder. Den konstante kritikken av Israel er med å skape denne type holdninger til jøder.

- Er det noen spesielle du tenker på?

— Kåre Willoch er en mann jeg har stor respekt for, men det er veldig leit med de holdningene han har til Israel. Jeg vil ikke på noen måte kalle ham antisemitt, men jeg tror at ute blant folk flest vil en ensidig kritikk av Israel også påvirke holdningene til jødene, sier Grøvan.

- Er det noe i Israel du er kritisk til?

— Noen av partiene i dagens regjering opplever jeg som lite forsonende når det gjelder å skape fred og forsoning. Samtidig er det lett å sitte i Norge og mene mye, men det veldig vanskelig å sette seg inn i en situasjon der barna dine hele tiden er klar til å løpe til bomberommene. Den angsten kan ikke vi forestille oss.