MARNARDAL: — Folk er livredde for å miste jaktretten. Elgjakta henger uyrolig høyt, fastslår jordbrukssjef i Marnardal kommune, Ole Kristian Eigebrekk.Debatten om boplikt på gamle gårdsbruk skaper bølger i Marnardal. I følge jordbrukssjefen er det i dag bare bosetting på halvparten av bygdas omlag 450 gårdsbruk. Resten står helt tomme, eller brukes kun som fritidseiendommer. Samtidig er det en enorm etterspørsel etter ledige bruk. Mange ønsker å flytte til bygda og drive gårdene aktivt. Men gårder i Marnardal selges sjeldent på det åpne markedet.- Elgjakta er et viktig moment. Jeg tror den er årsaken til at mange velger å beholde hele eiendommene, fremfor å for eksempel skille ut ei hyttetomt, og selge resten, fortsetter Eigebrekk.Jaktrettighetene følger eiendomsretten til skogen. Fædrelandsvennen har over en periode satt søkelyset på en rekke bopliktsaker. Flere gårdeiere sier de er fortvilet over at de må velge mellom å selge slektsgårdene, eller bosette deg fast. De føler det urettferdig at de ikke får beholde gårdene uten å bo der, og viser til at mange av gårdene er for små til at det er mulig å leve av driften.Politikerne innvilger nødig fritak fra bo- og driveplikten. Unntaket er saker der eier har særskilt tilknytning til gården, for eksempel fordi søker har vokst opp der.- Vi ønsker en levende kommune. Det går på helt dagligdagse ting, som at det er aktivitet og mennesker i bygda. I tillegg betyr bosettingen selvsagt mye for verdiskapningen. Uten folk blir det ikke mulig å holde liv i butikker og opprettholde arbeidsplasser, fortsetter Eigebrekk.Han mener det er i ferd med å skje et generasjonsskifte. Det var på midten av 70-tallet at bo- og driveplikten ble innført. Mange var raske til å føre gårdene over på dem som skulle overta, slik at de kunne gjøre unna boplikten, kjappest mulig. Etter at det har vært fast bosetting på en gård i fem år, er boplikten oppfylt. Hver ny eier må bo minimum fem år på gården, for å få beholde den.Flere fastboende har oppfordret eierne av gårdene til å selge, slik at folk som vil bo der fast, kan overta. Ordfører Ånen Trygsland sier han har stor forståelse for at folk nødig selger gården sin.Også han tror at jaktretten spiller en rolle.- Det er mange årsaker til at folk vil beholde gårdene. Jaktretten er nok en vesentlig grunn for enkelte, men også det å rusle rundt på egen eiendom og å kunne hogge litt ved i skogen, er viktig. Følelsesmessig tilknytning betyr mye, mener han.I bopliktsaker mener han likevel det er hensynet til bygda som må veie tyngst.- Jo flere ubebodde plasser, jo vanskeligere blir det å opprettholde infrastruktur og servicetilbud til dem som bor her fast.Det bor omlag 2500 i Marnardal. Tallet har vært stabilt de siste årene.