VENNESLA: — Vi praktiserer å ta betaling for at folk skal ta det mer på alvor, sier varabrannsjef Finn Olufsen i brannvesenet i Vennesla.Du slipper gratis unna med to unødige brannalarmer. Men etter den tredje falske, kommer det en regning på 2300 kroner i posten.Vennesla har et stort problem med automatiske brannalarmanlegg som altfor ofte utløses av andre grunner enn reelle branner. Av totalt 108 utrykninger i 1999, var 53 til falske alarmer. Det var flere gjengangere.Så langt i år er det ingen bedring å spore. Av 66 utrykninger til nå, har 35 vært unødige kjøreturer.- Når det er så mange unødige alarmer, er det klart det skaper en viss frustrasjon over at det ropes ulv uten grunn, sier varabrannsjefen.Han viser til at mengden av falske alarmer skaper irritasjon hos brannmennene når de blir kalt ut uten reell grunn. Vennesla har et deltidsbrannskorps. Mannskapene er i andre jobber forskjellige steder rundt om i bygda. Ved alarm må de dra fra arbeidsplassen til brannstasjonen og så videre til «brannstedet».For hver utrykning, unødig eller ei, må kommunen betale mannskapene som stiller opp. Derfor har brannledelsen funnet ut at kundebetaling for falske alarmer er nødt til å være et av virkemidlene for å få slutt på uvesenet.Hægeland og Øvrebø omsorgssenter er en av verstingene i klassen. Til nå i år har brannvesenet vært på pleiehjemmet hele fem ganger uten å finne flammer.Usikkerheten ved feil på alarmanlegget er kommet omsorgssenteret til gode. Men tre av alarmene har skyldtes matos, altså røyk fra matlaging. Det mener brannvesenet kunne vært unngått. Så regning på 2300 kroner er avsendt.Ifølge brannvesenet skyldes mange av de falske alarmene steking av mat, dusjing med mye vanndamp til følge, sveising og til og med eksos fra biler utenfor åpne vinduer.Brannvesenet ber folk om å skjerpe seg for å unngå flere bøteleggelser. Lukke noen dører, for eksempel.inge.dalen@fedrelandsvennen.no