KRISTIANSAND: — Vi er nødt til å reise en mental holdningsmur mot videovold gjennom arbeid i heim og skole. Jeg innser at en forbudslinje ikke fører fram, sier stortingsrepresentant Jon Lilletun til Fædrelandsvennen.Ut fra det som er kommet fram i Baneheia-rettssaken, later voldsfilmer til å ha vært et element som har bidratt til voldshandlingene som resulterte i barnedrapene. Det aktualiserer igjen kampen mot videovold - en kamp der Svein Olaf Olsen fra Kristiansand for noen år siden var frontfigur, støttet av en del politikere. - I mange år var en av våre hovedkamper å få forhåndskontroll på videoutleie. Vi ville at alle videoer skulle gjennomgås av Statens filmkontroll og klassifiseres, og at vi dermed skulle få en viss kontroll med det verste av denne volden, sier Lilletun.Dette var bl.a. utgangspunktet for Svein Olaf Olsens aksjoner, en kamp kristiansanderen måtte gi opp på 80-tallet.- Vi klarte aldri å få flertall på Stortinget for denne tanken, sier Lilletun. Og han erkjenner at etter at Internett kom, er det blitt vanskelig å tenke seg at kontrollinjen alene kan føre fram.- Vi må over på opplæring og holdningsbearbeiding, sier han. Og da blir skolen og heimen grunnleggende.- Og så tror jeg vi må få utviklet filter i forhold til Internett. Det blir viktig, understreker Lilletun.Regjeringen Bondevik laget en handlingsplan med tiltak mot vold, og var også i gang med et opplegg for skolen med sikte på en mer bevisst undervisning i forhold til vold.- Dette er jo en kontinuerlig prosess, men arbeidet blir enda mer aktualisert av saker som den som nå rulles opp i retten i Kristiansand. Det vi nok må erkjenne som Kristelig Folkeparti er at selv om vi ikke vil gi kontrollinjen helt opp, så har teknologien innhentet oss. Det er derfor helt nødvendig å reise en slags mental holdningsmur gjennom arbeidet i heim og skole. Selv om forskningen ikke er helt entydig, så er jeg ikke i tvil om at å spre vold i heimene skaper vold på gatene, sier Lilletun.- Det er jo også mulig å importere voldsvideoer direkte fra utlandet?- Ja, og derfor er det for meg blitt en stadig større erkjennelse av at vi klarer ikke å få bukt med dette problemet utelukkende gjennom kontroll. Vi må arbeide gjennom skole, frivillige organisasjoner, kirke og menigheter, og heim og på den måten reise debatt og skape holdninger. Fysisk tilgjengelighet til voldsfilm vil gjerne finnes via satellitt-tv, Internett eller import. Det krever enda mer av oss.Før hadde vi bare NRK og da kunne vi kreve at monopolet skjerpet seg. Og det samme med filmsensuren. I dag er voldsfilm tilgjengelig i praksis, og da må vi klare å bekjempe volden på annet vis. Her må vi bli flinkere, for vi er langt unna målet. Alle sammen har vi en oppgave her, og den kan i mange tilfeller være viktigere enn de fleste fag. Hvis vi ikke klarer å utvikle oss som mennesker, hjelper det ikke å ha masse kunnskap, sier Jon Lilletun.