Han føyde imidlertid til:
— Men der har ordførerne omtrent like mye makt som formannen i en lokal tennisklubb. I Norge har kommunene et veldig bredt ansvar og slik ønsker vi det skal være, sa han.
— Kommunereformen handler ikke om å endre Norge, men at Norge er forandret, sa Sanner, og poengterte at dagens struktur ikke er tilpasset den nye virkeligheten:
— Vår utfordring er at lokaldemokratiet er under press, dels fordi staten styrer kommunene mer og mer, dels fordi det er så stor forskjell på kommunene. Størrelsen varierer fra Utsira med 211 innbyggere til Oslo med 630.000, sa Sanner.
Han viste til at kommunene er blitt tilført mellom 20 og 30 arbeidsoppgaver siden den forrige kommunereformen, og at mange kommuner er for små til å løse disse alene. De løses derfor gjennom en mengde interkommunale selskaper som er utenfor demokratisk kontroll.
Også i Agderfylkene er forskjellene store, og Sanner sier til Fædrelandsvennen at ulikhetene mellom kommunene generelt sett er den største utfordringen i arbeidet med kommunereformen:
— Vi har på den ene siden byregioner i sterk vekst der det er viktig å legge til rette for nye boliger og næringsliv. På den andre siden har vi små kommuner som sliter med små, sårbare fagmiljøer. Dette er store forskjeller som vi må ta hensyn til.
Han vil imidlertid ikke være konkret på hvordan han mener Agder best bør slå sammen sine kommuner.
— Nå er jeg opptatt av at det skal være gode lokale prosesser.
— Hvordan opplever du prosessen i Agder sammenliknet med resten av landet?
— Jeg opplever den like konstruktivt som i resten av Norge. Vestfold og Oppland utmerker seg ved å ha kommet ekstra langt, men Sørlandet er på linje med resten av landet.