Det er Hanne Hongset som er ledet det arkeologiske feltarbeidet ved Sørlandet sykehus Kristiansand de siste to ukene. Foto: Torstein Øen
Martin Gollwitzer forklarer hvordan gravemaskiner blir brukt for å komme ned til lyserød steril jord der man kan gjøre funn. Foto: Torstein Øen
Man kan tydelig se spor etter at det har blitt gjort opp ild over kokegropen som er funnet ved sykehuset. Foto: Torstein Øen
Arkeologene kunne tydelig se merker fra fingerneglene til personen som formet keramikkskålen en gang i romertiden (år 0-400). Foto: Torstein Øen
Dette er brente beinrester fra et menneske. I romertiden var det vanlig å brenne de døde før de ble gravlagt. Foto: Torstein Øen

— Dette er ren kunnskap om fortiden og våre forfedre, sier Martin Gollwitzer, prosjektleder og arkeolog i Vest-Agder fylkeskommune.

Fylkeskonservatoren har hatt fem arkeologer på jobb i to uker for å gjøre registreringer i forkant av utbyggingen.

— Vi leter etter automatisk verneverdige kulturminner. Dette gjøres ved visuell overflateregistrering og maskinell sjaktesøking der vi graver opp matjorden, sier Gollwitzer.

Joakim Wintervoll viser kokegropen som ble brukt til å lage festmat over. Det må gjøres en radiokarbondatering for å vite hvilken tidsperiode den er fra. Foto: Torstein Øen

Arkeologene var allerede klar over bosettingene ved Sørlandet sykehus Kristiansand.— Nå har vi så gode registreringer at vi kan skrive historien om bosettingene. Vi har gjort funn fra yngre steinalder, bronsealderen og romertiden, sier Gollwitzer.

De nyeste funnene inkluderer en kokegrop, et grindhus og deler av en keramikkskål.

— Kokegropen fungerer som en steikeovn. Den tyder på at det har vært fest, for slike ting tar tid å lage, sier feltarkeolog Joakim Wintervoll.

Det er kulturminneloven som regulerer hvor det er lov å bygge. På områdene hvor det er gjort automatisk verneverdige funn er dette ulovlig.

— Man kan søke dispensasjon. Da kommer folk fra Naturhistorisk museum for nærmere arkeologisk vurdering. Riksantikvaren er dommer. Han må avgjøre om de historiske interessene er større enn de samfunnsmessige, sier Martin Gollwitzer.