— Jeg har respekt for at lokalpolitikerne velger virkemidlene selv, sier Sundtoft.

Hun avviser smilende at det blir kake med ett lys i klima- og miljødepartementet når det tirsdag er ett år siden rushtidsavgiften i Kristiansand ble innført.

Les mer:

— Men det er jo gledelig å se at biltrafikken er gått ned, og kollektivtrafikken har økt, konstaterer ministeren.

- Folk glemmer gulrota

Mandag var hun på hjemlige trakter i Arendal, hvor hun holdt innlegg på en konferanse om kommunene og det grønne skiftet. Der trakk hun fram Kristiansand som en foregangskommune på tilrettelegging for sykling, og kommenterte rushtidsavgiften i Kristiansand som et eksempel på vellykket klimapolitikk.

De fleste ser mest på pisken, som er rushtidsavgiften, og glemmer gulrota i form av sterkt subsidierte bussbilletter.

— Jeg var for avgiften som fylkesrådmann, og som statsråd er jeg opptatt av å finne virkemidler som monner, fastslår ministeren overfor Fædrelandsvennen.

Klima- og miljøminister Sundtoft omkranset av Arendals ordfører Einar Halvorsen (t.v.) og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS (t.h.). Klimakonferansen i Arendal har samler en rekke sentrale aktører og organisasjoner innen feltet, og tar sikte på å gi kommunene bedre verktøy i klima- og miljøarbeidet. Foto: Janne Birgitte Prestvold

Tallene Fædrelandsvennen presenterte i helga, viser at biltrafikken er redusert med 1,1 prosent siden tidsdifferensierte bompenger ble innført 16. september i fjor. Innføring av avgiften var en forutsetning for at regionen fikk 285 millioner i belønningsmidler, som er øremerket kollektivtiltak.

Jeg tror mye av motstanden skyldes at avgiften ble gitt som et premiss for å få belønning.

Samtidig har antall bussreisende økt med over 200.000 i første halvår 2014. Sundtoft mener det viser en vellykket blanding av pisk og gulrot.

— De fleste ser mest på pisken, som er rushtidsavgiften, og glemmer gulrota i form av sterkt subsidierte bussbilletter, fremholder Sundtoft.

- Må være enkelt

— Bussen er ikke en reell mulighet for alle, hva vil du si til dem?

— Vi kommer ikke bort fra at bilbruken må ned, og folk må over på kollektivtrafikk eller sykkel. Dette handler også om at kommunene må bli bedre til å planlegge. Folk velger miljøvennlig når det er enkelt, og når det lønner seg. Derfor er utfordringen framover å planlegge tette byer slik at transportbehovet minker, sier Sundtoft.

Den sterke motstanden mot avgiften lokalt, blant annet fra Høyre-statsrådens egne partifeller - tilskriver hun den rødgrønne regjeringen.

Tine Sundtoft trekker fram Kristiansand som en foregangskommune på tilrettelegging for sykling, og mener rushtidsavgiften er et eksempel på vellykket klimapolitikk. Foto: Janne Birgitte Prestvold

— Jeg tror mye av motstanden skyldes at avgiften ble gitt som et premiss for å få belønning. Når ordningen med belønningsmidler erstattes av bymiljøpakker, blir det opp til lokalpolitikerne selv å bestemme hvilke tiltak som skal settes inn for å redusere bilbruken, sier Sundtoft.

- Vil ikke dosere

Det betyr at hun heller ikke ønsker å blande seg opp i om Kristiansand velger å endre sine strenge parkeringsbestemmelser for næringsbygg utenfor bykjernen.

Les mer:

«Vi tok for mye Möllers tran» har teknisk direktør Ragnar Evensen uttalt om reglene som blant annet fikk NOV til å skrinlegge planene om etablering i Korsvikfjorden.

— Jeg vil ikke dosere tran til Kristiansand, det er det deres egen jobb å gjøre. Skal vi nå målene om reduksjon i klimautslipp, må byene være med som en del av løsningen, ikke som en del av problemet. Det er i byene 80 prosent av befolkningen bor, og de må ta sin del av ansvaret, understreker Sundtoft.