Kontrafeiet til 13 tvilere på rekke og rad: Hege Witzøe Tallaksen, Per Kåre Selle, Per Sigurd Sørensen, Tore Austad, Jørgen Kristiansen, Lilli Guttormsen, Magne Losnegaard, Mette Gundersen, Trond Blattmann, Frøydis Emilie Lind, Terje Næss, Ellen Rudnes og Karina Udnæs. Seks kvinner og sju menn klistret ut over to avissider i fullformat.Fire fra Høyre, fire fra Ap, tre fra KrF, en fra SV og en fra FrP.Seks unge, fire middelaldrende og tre eldre.Fire sure, fem med brede smil og fire molefonkne.To med briller.Èn med bart og to med skjegg.Fem med grått hår, to med langt hår og seks med halvlangt.Ni skarpe portretter, et halvskarpt og tre uskarpe.13 bystyrepolitikere som ennå ikke har bestemt seg, og derfor kan avgjøre om E 39 skal gå i høybro eller tunnel gjennom Kristiansand.Byens skjebne ligger i hendene på tre uskarpe, et halvskarp og ni skarpe personer som er smørt utover avissidene som en firefelts motorvei.Kan vi stole på at fem blide, fire sure og fire molefokne har tilstrekkelig forstand og innsikt til å fatte den historisk viktig avgjørelsen?Forstår politikeren med bart at saken ikke bare handler om dagens trafikale problemer, men om byens miljø og fremtid?Begriper de seks med halvlangt hår at en firefelts høybro er et klart brudd med god sørlandsk byggeskikk og estetikk?Vet de seks unge at kravet til enhver bro er at den skal harmonere med omgivelsene og gli naturlig inn i terrenget?Forstår de to med briller at de 400 millionene som en tunnel koster mer enn høybro, ikke er mer enn hva det koster å pusse opp «Lovva» — seks ganger?Har de seks kvinnene syn for hva som er pent og stygt? Har de god smak og sans for kvalitet?Er det rimelig at vi i det nye århundret skal benytte ingeniør- og veiløsninger fra 1970-årene? Jeg retter spørsmålet til de seks unge - og de med halvlangt hår.Og ikke minst, innser den ene FrP-politikeren og de to med langt hår, at høybroen vil bli stående som et harry monument over byens historie i all tid?En historie som startet med en tom sandslette, og som oberstløytnant Karl Leewy i sin tid nedtegnet hus for hus og gate for gate - og utga mellom stive permer i 13 bind. Har de to med skjegg på alvor tatt inn over seg at en firefelts høybro blir en del av byens historiske vev. Som Wergelandsparken, Domkirken, KMV og Skippergata er det?Hver gate, hvert kvartal og hvert hus - med og uten blondegardiner - har sin egen historie som er små innslag i byens historiske vev. Skippergata for eksempel, var en av «Sandgatene» i byens øvre del, som for 200 år siden helt manglet brolegging, «så man vadet bare i sand». En gate uten fortau, rennesten og stensatt kjørebane. Da Skippergaten fikk fast dekke i 1866, bodde emigrantagent August Nielsen i nummer seks. Senere overtok frisør Wilhelm Schultz som åpnet «Salon de Christianssand».Det er i denne historiske veven som spinner tråder til gater, mennesker og store begivenheter, at høybroen er planlagt som et nytt og voldsomt innslag. Synes de sju mannlige politikerne at det er ok?Forfatteren Kjartan Fløgstad har nettopp skrevet bok om arkitektfirmaet Snøhetta. I boken sammenlikner han god prosa og god arkitektur. Han skriver blant annet at fortellingen er like mye arkitektur som arkitekturen er fortellinger. Synes de to med briller at en firefeltsvei på stylter er en god fortelling om Kristiansand?Mener de fire sure at en høybro vil representere bygningskunst som harmonerer med omgivelsene? Med Baneheia, kirkegården, Arkivet, sjøen, Bellevue og trehusbebyggelsen i Frobusdalen?Begriper de fem med grått hår at en høybro rett og slett ikke passer inn i fortellingen om stiftsstaden? En fortelling som begynner med at kong Christian IV i 1641 grunnlegger en ny kjøpstad, Christians Sand, på en sandslette i Mandals len på Agdesiden. En fortelling om omskiftende tider med dramatiske bybranner og generasjoners slit og suksess. En fortelling om stedets fremvekst fra sand til by. Fra ingenting til bispesete og livlig handelsby. Fra håndverk og industri til turisme og kultur. Fra hest og kjerre til trailer og buss-metro.Spørsmålet om høybro eller ikke, er dypest sett et spørsmål om kulturbyens nye profil og signatur. Forstår de 13 tvilerne i bystyret det? «Herredsstyrepolitikere som ikke har lest Platon», som det heter i et dikt av Olav H. Hauge.