En konsekvens av Norges stykkevis og delt-utbygging av jernbanen er at fartsgrensen varierer hele tiden, skriver Aftenposten.
Først noen kilometer med fartsgrense 130 km/t. Så går den ned til 70. Så går den opp til 160. Og så går den ned igjen. Det er hverdagen for norske lokførere. Det er en direkte følge av at jernbanen ikke er bygget ut sammenhengende, men et stykke her og et stykke der.
Bilførere vil nok kjenne seg igjen, for det er akkurat slik hovedveinettet er bygget ut også.
Stopp på rødt
Alle tog er utstyrt med automatisk togkontroll (ATC), det vil si baliser i sporet som kommuniserer med en antenne på toget. For de aller fleste strekningene i Norge er det likevel ikke full ATC, som det kalles. Det er delvis ATC som innebærer at toget stoppes automatisk hvis det passerer et rødt lys. Men på strekninger med delvis ATC er det ikke noen som helst kontroll med at togene følger fartsgrensen. Det er helt og holdent opp til lokfører. Bare på områder med full ATC er det slik kontroll. Jernbanestrekninger i Norge med full ATC er i praksis bare de som er bygget ut de siste 20 årene. Det utgjør en liten andel av hele jernbanenettet.
Debatten om sikkerhetssystemene er igjen brennaktuell etter at NSBs splitter nye Flirt-tog braste inn i en 70-sone i 135 km/t og sporet av for en uke siden. På denne strekningen av Vestfoldbanen er det bare delvis ATC. Hadde det vært full ATC, så ville ulykken ha blitt avverget. Da ville togkontrollen automatisk justert ned togets hastighet.
— Vi forventer at det kommer opp en ny diskusjon nå om sikkerhetsbarrièrene på jernbanen, sier persontogdirektør Tom Ingulstad i NSB.
Mange år til nytt system
ATC-systemet er et 40 år gammelt analogt system som det begynner å bli vanskelig å finne deler til. Løsningen er allerede klar. Den heter ERTMS, og er det nye europeiske togkontrollsystemet. Men det vil ta mange år før det er på plass. Utprøvingene skal starte i 2014, og det representerer dessuten svært høye kostnader.
- Spørsmålet er om vi skal leve med dagens ATC-system inntil det blir erstattet av ERTMS, eller om vi skal gjøre noe annet i mellomtiden. Det er en reell problemstilling, sier Ingulstad.
Rolf Jørgensen, leder i Norsk Lokomotivmannsforbund, sier hans organisasjon lenge har jobbet for at utbygging av full ATC skal skje raskere enn i dag.
Statens havarikommisjon for transport undersøker ulykken i Vestfold. En av de viktigste konklusjonene de skal trekke er hva samfunnet kan lære av ulykker, for på den måten å kunne unngå tilsvarende hendelser i fremtiden. Og avdelingsdirektør Kurt A. Olsen bekrefter at nettopp automatisk togkontroll kan bli et vesentlig punkt i rapporten.