FAKKELPROTEST: Britt Austrud (t.h.) hadde fått følge av mange meningsfeller i en siste fakkeldemonstrasjon utenfor rådhuset før bystyrets reguleringsvedtak 25. november 2009. Foto: Tore Andre Baardsen
FØR AQUARAMA: Slik så Marinetomta ut før byggearbeidet startet. Foto: Lars Hoen
OPPRØR PÅ MARINETOMTA: Med 300.000 badegjester, 800 boliger og ny videregående skole mente Syd-Kvadraturen Vel biltrafikken i området ville bli uholdbar. - Kommer det et badeland her, vil det være det verste som har skjedd siden bybrannen i 1892, uttalte medlem Rolf Wilhelmsen, her sammen med leder Elisabet Stray. Foto: Tore-André Baardsen
BEFARING: Byutviklingsstyret saumfarte området Bystranda og Marinetomta før de anbefalte reguleringsplanen for bystyret med knappeste margin høsten 2009. Foto: Lars Hoen

KRISTIANSAND: I november 2009 sto slaget om Aquarama. Det endte med nederlag for fire godt voksne, taleføre kvinner.

— Vi kom for sent i gang med underskriftsaksjonen. Hadde vi startet litt tidligere kunne vi kanskje ha snudd stemningen, sier Grete Haaversen til Fædrelandsvennen, mens hennes tre venninner samtykker:

— Men det var først mot slutten at opplysningene om prosjektet virkelig kom fram, forklarer Britt Austrud.

Under en "jentefest" hjemme hos Austrud på Lund, mindre enn to uker før bystyret skulle avgjøre reguleringssaken, vokste motstanden fram.

Slagplanen ble lagt. Neste dag stilte kvartetten seg opp med hver sin kladdebok strategiske steder på Lund og i Kvadraturen.

— Akkurat som vi fryktet

Responsen var overveldende, på to dager ble bøkene fylt med 3000 navnetrekk. Disse ble overlevert på ordførerens kontor, hvorpå aksjonistene krevde saken utsatt for grundigere behandling.

Vel inne på rådhuset, etter å ha vandret i lyset fra aksjonistenes fakler utenfor, fastholdt politikerne at saken var godt nok belyst. Bystyret vedtok Aquarama med 33 mot 20 stemmer.

Tre og et halvt år senere, i etterpåklokskapens lys – eller skygge – står de i Østre Strandgate og kaster et anstrengt blikk opp mot det 26 meter høye hotellet.

— Det ser ganske så traurig ut, og har blitt akkurat så stort som vi fryktet. Hele kvartalet er så bastant, mener Britt Austrud.

— Dette er byens mest verdifulle tomt, med Byfjorden rett inn. Når du står her i dag, aner du ikke at det er hav rett utenfor. Sjøen er borte, i stedet er det kommet en svær blokk, sier Guri Remi-Jensen.

- Lot seg kjøpe

De ville ha kommunal svømmehall og idrettshall. Punktum. Og fnyser av hotell- og næringsarealene. Byen har flust av ledige hotellsenger og kontorer, påpeker de pensjonerte aksjonistene.

— Men et sånt prosjekt kunne kostet kommunen vel så dyrt?

— Det var derfor politikerne lot seg kjøpe, svarer kvartetten.

— Men det er ikke verdt prisen?

— Nei.

De kommer til å bruke bade- og treningsanlegget flittig, men blir neppe å se på åpningsdagen.

— Vi hadde regnet med å få en innbydelse, men har ikke hørt noe, humrer Austrud.

— Jeg tror ikke de tør, kommer det fra Haaversen.

- Bygningsmassen for tung

De husker godt at Ap-representant Bjørnar Knapstad uttalte at "Vi har måttet svelge kameler og bøfler og flodhester for den gode sak". Han meldte heller forfall enn å la seg ramme av partipisken, da resten av bystyregruppa stemte for Aquarama.

I KrF var tonen en annen. Harald Sødal avviste at dette var en vinn-vinn-situasjon, kun vinn-tap. Partiet var enig med aksjonistene i at et badeland burde plasseres i Marvika eller andre steder:

— Jeg synes bygningsmassen blir for tung i denne delen av Kvadraturen. Dessuten er vi bekymret for trafikken, sier Grete Kvelland Skaara.

— Men det var vel dette eller ingenting?

— Hadde flertallet sagt at vi ønsket svømmehall, kunne badeanlegget blitt bygd et annet sted. Nå blir vi presset til å betale for hele pakka, og det blir forholdsvis dyrt å ta en svømmetur, svarer lederen av byutviklingsstyret.

Kommunens plan- og bygningssjef advarte mot at Aquarama ville sprenge tomtas tålegrense, byantikvaren minnet om at det 26 meter høye aktivitetssenteret kun var tre meter lavere enn Kvadraturens mest utskjelte bygning – Tinghuset.

- Selger bestemora

Halvor Fjermeros (Rødt) kalte det et ran av offentlig eiendom, og mente enkelte politikere var "villige til å selge bestemora si bare det går opp økonomisk".

— Hva sier du i dag, Fjermeros?

- ÅRHUNDRETS SAK: Halvor Fjermeros gestikulerte ivrig før bystyrets flertall stemte for Aquarama 25. november 2009. - Et ran av offentlig eiendom, mente Rødt-politikeren, og la til at dette var århundrets sak i Kvadraturen. Foto: Damsgaard, Vegard

— Det ene tok det andre, plutselig kom et hotell dalende, og det ble en prosess under enhver kritikk. Kommunen bør påta seg kommunale kjerneoppgaver; gymsal for skolene, svømmehall med internasjonale mål og terapibasseng. Det andre er tivoli og stæsj, svarer han.

Bystyrepolitikeren er kritisk til at kommunen låner rundt en halv milliard, en tidel av totalgjelda, og frykter konsekvensen om driftsselskapet skulle gå konkurs. Han er også bekymret for trafikksituasjonen, og mener stiv billettpris øker de sosiale forskjellene i byen.

Samtidig lar han seg begeistre:

— All ære til entreprenørene for et fantastisk anlegg, både idrettshallen og badeanlegget. Jeg skal ikke være gledesdreper, men prøver å holde en prinsipiell linje.