Bildet er stort. Og selv om alle personene sitter, oser det av bevegelse. Se bare hvordan Mona Ida Frøysnes bruker linjene midt i bildet til nettopp å skape bevegelse. Foto: Erling S. Hægeland
Mona Ida Frøysnes i sitt eget Atelier Mona Ida på Bygland. Foto: Erling S. Hægeland
Tidene skifter, samfunnet endrer seg. Men Setesdals kulturtradisjoner står fortsatt sterkt. Foto: Erling S. Hægeland
- Jeg ønsket å gjenskape atmosfæren fra gamle portretter, hvor den som skulle avbildes måtte sitte musestille i lang tid foran kameraet, forklarer Mona Ida Frøysnes. Bunadssølvet på maleriet er for øvrig ekte. Det skaper en ekstra dybdevirkning. Foto: Erling S. Hægeland
Gamle tradisjoner, nye situasjoner. Foto: Erling S. Hægeland
Bildet er stort. Og selv om alle personene sitter, oser det av bevegelse. Se bare hvordan Mona Ida Frøysnes bruker linjene midt i bildet til nettopp å skape bevegelse. Foto: Erling S. Hægeland
Mona Ida Frøysnes' engasjement har ikke bleknet på de nesten 20 årene som er gått siden hun etablerte atelier i Bygland. Foto: Erling S. Hægeland
Mona Ida Frøysnes i sitt eget Atelier Mona Ida på Bygland. Foto: Erling S. Hægeland
Tidene skifter, samfunnet endrer seg. Men Setesdals kulturtradisjoner står fortsatt sterkt. Foto: Erling S. Hægeland
- Jeg ønsket å gjenskape atmosfæren fra gamle portretter, hvor den som skulle avbildes måtte sitte musestille i lang tid foran kameraet, forklarer Mona Ida Frøysnes. Bunadssølvet på maleriet er for øvrig ekte. Det skaper en ekstra dybdevirkning. Foto: Erling S. Hægeland
Gamle tradisjoner, nye situasjoner. Foto: Erling S. Hægeland
Bildet er stort. Og selv om alle personene sitter, oser det av bevegelse. Se bare hvordan Mona Ida Frøysnes bruker linjene midt i bildet til nettopp å skape bevegelse. Foto: Erling S. Hægeland
Mona Ida Frøysnes' engasjement har ikke bleknet på de nesten 20 årene som er gått siden hun etablerte atelier i Bygland. Foto: Erling S. Hægeland
Mona Ida Frøysnes i sitt eget Atelier Mona Ida på Bygland. Foto: Erling S. Hægeland
Tidene skifter, samfunnet endrer seg. Men Setesdals kulturtradisjoner står fortsatt sterkt. Foto: Erling S. Hægeland
- Jeg ønsket å gjenskape atmosfæren fra gamle portretter, hvor den som skulle avbildes måtte sitte musestille i lang tid foran kameraet, forklarer Mona Ida Frøysnes. Bunadssølvet på maleriet er for øvrig ekte. Det skaper en ekstra dybdevirkning. Foto: Erling S. Hægeland
Gamle tradisjoner, nye situasjoner. Foto: Erling S. Hægeland

BYGLAND: — Jeg er opptatt av lys og bevegelse. Setesdalsstakken inviterer til bevegelse, sier Mona Ida Håvorstad Frøysnes (59).

Bunad på Harley

Hvem har ikke sett de karakteristiske maleriene hennes, hvor bunadskledde setesdøler sysler med alt fra kjøring på vår tids Harley Davidson motorsykler til tradisjonell Telemark-stil skilek med én stav, nå i 2013 just som på 1800-tallet?

Og har du først sett ett, så husker du det.

Hun holder til på Bygland. I en gammel låve på familiegården innredet hun Atelier Mona Ida for snart 20 år siden. Der maler hun, trykker litografier i mindre formater og viser fram bildene sine om folk banker på døra. Når Fædrelandsvennen dukker opp, har hun nettopp solgt et stort maleri hvor motivet er en gruppe bunadskledde spellemenn og dansere mot mektig fjellbakgrunn. Sterke band, heter det – navn er viktig for henne. Og selv om personene sitter, oser bildet av bevegelse.

Måtte velge

— Jeg drev lenge med musikk, blant annet i Setesdal Roots band. Så kom det til et punkt hvor jeg måtte velge mellom alt jeg holdt på med, og da ble det å prioritere bildekunst fremfor musikk. Men fortsatt har jeg musikk i hodet. Den er med på å skape bevegelse i maleriene mine. Når det gjelder motivene, er jeg opptatt av å fortelle historier som viser at setesdalskulturen består, selv om samfunnet rundt oss og hverdagsteknologien endrer seg. Men jeg håper jeg klarer å holde meg unna banaliteter og klisjeer, understreker Mona Ida Frøysnes.

Opprinnelig er hun fra Åseral. Det høres best når hun blir engasjert, hvilket skjer rett som det er.

Nå er det forresten ikke bare bunadsbilder som ser dagens lys i Atelier Mona Ida.

22. juli

— Dette har jeg arbeidet med lenge, og det er ikke ferdig ennå. Det skal bli mitt 22. juli-bilde. Se her – du kan skimte ansiktene til noen av ofrene inne i det dominerende rosemotivet. Det var en helt spesiell opplevelse den gangen. Jeg tror ikke det var mange i Norge som ikke felte en tåre, sier kunstneren alvorlig.

Raskt er hun muntrere igjen.

Bruker sølv

— Jeg driver og eksperimenterer med å ødelegge bilder. Ikke i den forstand at jeg river dem i filler, altså, men ved å gjøre dem mer abstrakte, mer åpne for tolkning – selv om de fortsatt inneholder elementer fra Setesdal. Bevegelsen, som er så viktig for meg, kan komme fram gjennom tråder av sølv eller andre materialer. Sølv er forresten noe jeg bruker i malerier i andre sammenhenger også. Det gir en helt spesiell dybdevirkning.