Facebooksiden til forretningen Z Hos Laila i Arendal, der det ble lagt ut video fra overvåkingskamera av tyver som stjal en kostbar jakke.

KRISTIANSAND: – Jeg la ut bildene på Facebook med oppfordring til folk om å dele dem. Jeg har ingen betenkelighet med å offentliggjøre bildene som tyvene tok av hverandre med Ipaden de stjal fra meg. Kanskje kan en slik praksis skremme andre fra å stjele mobiltelefoner og datautstyr, sier Thomas Valand.

Flekkefjæringen Thomas Valand la ut bilder som de som stjal Ipaden hans tok av hverandre, på Facebook. Bildene dukket etter tyveriet opp på Icloud-kontoen hans. Foto: Privat

27-åringen ble i sommer frastjålet nettbrettet, da det var innbrudd i bobilen under en tur til Göteborg. Her om dagen oppdaget han at det var kommet inn nye bilder av det han regner med er tyvene, på Icloud-kontoen hans.

Mange gjør det

Stadig oftere legges navn, bilder og videosnutter av kriminelle ut på sosiale medier, men det mener flere er uetisk og og kan være straffbart.

– Før hørte vi om kjøpmenn som hang opp en lapp på døra med navn på kunder som ikke hadde gjort opp for seg. Naboer advarte hverandre mot personer som kunne ha uærlige hensikter. Med internett og sosiale medier er mulighetene til å henge ut personer så mye større. Når en legger ut et bilde på Facebook, kan dette på kort tid blir spredd gjennom venner og venners venner til mange tusen, sier førsteamanuensis Marius Rohde Johannessen ved Høgskolen i Vestfold.

Rask spredning

Etter to døgn på Facebook var bildene som Thomas Valand la ut, delt av nærmere 5000, likt av 1100 og kommentert av 180. Nylig skrev Fædrelandsvennen om skolebussjåfør Linda Marie Moen fra Øvrebø i Vennesla, som fotograferte innbruddstyver og la bildene av dem ut på Facebook med henstilling til folk om å hjelpe til å fakke "tjuvraddene". Forsvarsadvokat Sveinung S. Johnsen uttalte seg kritisk til å henge ut det en tror er lovbrytere på denne måten. Agderposten hadde en lignende historie om innehaveren av klesbutikken Z Hos Laila i Arendal, som la ut en usladdet video av to tyver på forretningens facebookside.

Politiet bøtelagt

– Vi vil på det sterkeste advare butikkeiere eller andre som har kameraovervåking mot legge ut opptakene på for eksempel Youtube eller Facebook. Selv politiet har blitt bøtelagt for å overlate overvåkingsopptak av narkosalg på plata til NRK, der uskyldige personer viste seg å være avbildet. Boten til politiet ble på 150.000 kroner, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet.

Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet sier de kan ilegge overtredelsesgebyr til virksomheter som legger ut overvåkingsbilder eller film på sosiale medier. Foto: Hans Fredrik Asbjoernsen

Ifølge personopplysningsloven kan opptak fra kameraovervåking ikke offentliggjøres eller overlates til utenforstående, med unntak av til politiet i forbindelse med etterforsking av straffbare handlinger.

Ytringsfrihet

– Mens det er klare regler for hvordan opptak fra kameraovervåking skal håndteres, så kan bilder tatt av privatpersoner for eksempel en mobiltelefon bli en avveining mellom ytringsfrihet og personvern. En kan forstå at folk som rammes av tyveri eller innbrudd i sinne legger ut bilder på nett, men de bør tenke seg godt om. Folk kan feilaktig bli hengt ut som lovbrytere, og de som publiserer materialet kan bli utsatt for hevn, sier Ove Skåra.

Personvern

– Mens det i USA er akseptert at naboer blir informert når det flytter en tidligere pedofildømt inn i nabolaget, har vi i Norge et sterkt personvern. Vi har ikke lov til å publisere bilder av andre uten deres tillatelse. Ved publisering av bilder av kriminelle må en også ta i betraktning faren for å henge ut feil personer, noe som for dem ville kunne få store konsekvenser, sier Marius Rohde Johannessen.

Forsiktige redaktører

Vær varsom plakatens bestemmelser pålegger norske medier å være forsiktige med å identifisere mistenkte lovbrytere.

– Det hender norske aviser på politiets oppfordring trykker bilder av etterlyste kriminelle, men det er ingen automatikk i dette. Pressen skal ikke løpe politiets ærend, men gjøre sine selvstendige vurderinger, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

Hun mener det ikke er å vente at folk flest, uten den samme erfaring og bakgrunn som redaktører, ser farene det kan være med å offentliggjøre bilder av personer i tilknytning til straffbare eller klanderverdige forhold.

– Jeg har ikke inntrykk av at norske medier har endret praksis den senere tid. Redaktøransvaret gjelder uavhengig av om bilder først er offentliggjort i sosiale medier.