— Hva holder du på med for øyeblikket?

— Jeg er akkurat ferdig etter to år på Nordland Kunst- og Filmfagskole, og er for første gang ikke under noen institusjon. Jeg satser på å komme meg inn i filmbransjen, og i den forbindelse sender jeg ut mange søknader til filmfestivaler.

— Har du fått napp?

— Ja, eksamensfilmen min, «The Last Piper» har blitt tatt ut til den internasjonale Beginning Film Festival i Russland. Det er veldig gøy å få bekreftelse på at den er verdt å sette på programmet.

— Hva handler den om?

— Om Ryan MacCrimmon, vokteren av verdens aller siste sekkepipe. Ryan er på flukt, og vi får se siste del av hans reise til verdens ende, hvor han håper å sikre sekkepipens framtid.

— Er det en humoristisk film?

— Den har mange humoristiske elementer, men min tanke var først og fremst å lage en absurd og samtidig spennende film. Den blander komikk og seriøsitet, og ideen var at latteren skulle sette seg litt fast i halsen.

— Din rolle har vært å regissere?

— Jeg har skrevet manus, regissert, klippet, lagt på lyd, fargekorrigert og laget spesialeffekter.

— Du har altså gjort det meste selv?

— Ja, på skolen er det tradisjon for at man skal følge filmen fra start til slutt og være sterkt involvert i alle kreative ledd.

— Tilbake til sekkepipa. Du er halvt skotsk?

— Det stemmer, men jeg er oppvokst i Norge. Det underliggende temaet i er kulturidentitet. Filmen er et uttrykk for frustrasjon, fordi jeg ikke helt forstår hvorfor tilhørigheten til Skottland er så viktig, men samtidig føles det viktigere jo mer jeg mister av det. Det er budskapet i filmen, og er sentralt i hvordan den slutter. Men det vil jeg ikke avsløre.

— Har du en favorittfilm?

— Det er et vanskelig spørsmål! Men «Its a wonderful life» ser jeg i hvert fall en gang i året.

— Hva gjør du når du skal slappe helt av?

— Det blir ikke så mye tid til det! Men så ofte jeg kan liker jeg å koble av med en god film. Selvfølgelig.