KRISTIANSAND: — Søndagen er den dagen da vi kan vie oss til Gud. Vi er så opptatt hele uka med andre ting, så da kan vi bruke noen timer på søndagen til Gud, sier Alan Shlem, en av de mellom 400-500 katolikkene som samles til messe i Kristiansand domkirke hver søndag.
Deres eget kirkebygg i Kirkegata skal utvides for å ta unna litt av veksten som har vært i St. Ansgar katolske menighet som er den katolske kirke i Kristiansand. Under ombyggingen bruker de Kristiansand domkirke.
Siden også deler av domkirka er avsperret mens det nye orgelet bygges, blir også den for liten for katolikkene. Alan Shlem står sammen med kona og datteren i en midtgang.
— Vi er her nesten hver søndag. Vi ber for land som har problemer og for familien vår i Irak.
Forskjell
Den katolske menigheten i Kristiansand har 3600 medlemmer som er bosatt over hele Vest-Agder og Setesdal. Vanligvis har de messer på forskjellige språk, og da kommer det gjerne 700 på messene til sammen.
Når de nå bruker domkirka, er det felles messe. Da møter det mellom 400 — 500. Det er likevel mer enn dobbelt så mange som møter opp under Den norske kirkes høymesse samme sted.
— Jeg vil ikke sammenligne oss så mye med andre, men det er klart at for katolikkene står søndagsmessene sterkt. Tar man sin tro høytidlig, så går man til messen. Da er det ikke noen valgfrihet, sier Frode Eikenes, sogneprest i St.Ansgar katolske menighet.
Når de nå utvider sin egen kirke litt lenger nede i Kirkegata, får de plass til 300. — Vi blir fortsatt en liten kirke. Vi har hatt en sterk vekst de siste årene, hovedsakelig på grunn av innvandring fra Polen, sier Eikenes.
Halvparten
På en vanlig søndag kommer det fra 120 til 160 mennesker til en gudstjeneste i Kristiansand domkirke. Det er bedre enn mange andre kirker, men det prosentvise oppmøtet er ikke så stort.
— Vi har helt klart en utfordring i å bevisstgjøre folk i å bruke søndag til gudstjeneste. Katolikkene har nok en helt annen tankegang rundt forpliktelse. I hele deres kirkekultur er det bygd inn at man skal gå til kirke på søndagen. Jeg skulle gjerne ønske meg en større forpliktelse når det gjelder å delta på gudstjenester, sier Bjarne Sveinall, domprost i Kristiansand.
Han tror kirken konkurrerer med mange andre fritidsaktiviteter.
— Folk er veldig mye ute og farter, og helgene blir brukt til hytteturer og båtturer. Det er en utfordring for oss som folkekirke. På sikt håper jeg vi kan gjøre gudstjenestene til et naturlig møtested for flere mennesker.
Nye grupper
Kristiansand har ikke opplevd den samme nedgangen i kirkebesøkene som resten av landet. Men dette varierer fra kirke til kirke.
— Det kommer nye grupper inn i kirkene, og de gamle som gikk ofte blir borte. De gamle gikk gjerne hver søndag eller annenhver søndag. De nye går kanskje en gang i måneden. Så vi opprettholder et tall, og gleder oss over det, men vi skulle gjerne sett flere som hadde gudstjenesten inn i ukepulsen sin, sier Sveinall.
- Forskjellige måter å samles på
Ifølge professor Helje Kringlebotn Sødal ved UiA, er feiring av messen selve sentrum i kristenlivet for katolikkene.
— Katolsk tro er en sakramental tro. Det vil si at det å motta sakramenter er veldig viktig. Det er aldri en gudstjeneste uten nattverd, og nattverden kan kalles hjertet i den kristnes liv.
Hun påpeker at mange i den katolske kirken ikke er etnisk norske og at gudstjenesten også vil ha en sosial funksjon.
— Men er det ikke viktig for protestanter også å gå til gudstjeneste?
— De fleste kristne mener det er viktig å samles i et kristent fellesskap. Men i Den norske kirke er det også en sterk legmannsrørsle, og det er mange andre møtetilbud, på søndagen eller andre dager. Mange kristne vil regne dette som et fellesskap ved siden av gudstjenesten. En slik form for møtekristendom er ikke vanlig hos katolikkene, sier Kringlebotn Sødal.
Hun mener det vanskelig å si at Den norske kirke står svakere hos sine medlemmer, sammenlignet med den katolske.
— Det er forskjellige måter å samles på, og det er ikke slik at alle katolikker er aktive og går jevnlig til messe. Samtidig ser vi at den katolske kirke opplever formidabel vekst, mens Den norske kirke opplever en viss nedgang. Men det er et interessant fenomen at innvandrermenigheter øker og bidrar til styrke begge kirkesamfunn.