KRISTIANSAND: - Å konkurrere i USA må være en drøm for cheerleadere?
— Det er det. Det er der sporten er aller størst, så det er naturlig at USA er vertsland. Selve konkurransen går av stabelen i Disney World i Orlando.
- Men det koster penger?
— Det er det som er så vanskelig. I tillegg til konkurranseavgift, kommer fly, kost og losji. Det kan fort bli 10.000 kroner per deltaker.
Mange nye
— Hvilke utfordringer har dere som studentlag?
— Utskifting. Av de 25 pluss tre reserver som sto på matta i NM, er det bare fire utøvere igjen. Altså mer enn 80 prosent av laget er nye. Men vi har vært heldige. Mange har drevet med cheerleading før og alle er kjempeengasjerte. Jeg gleder meg til hver trening.
- Ble dere overrasket over bronse?
— Som vi fikk i klassen Senior Cheer Coed Elite. Etter første dag lå vi på fjerde. I bedømmingen skåret vi lavt på "spirit", som går på energi og karisma. Men på finaledagen ga vi alt og fikk overall best score.
Bruker mye tid
- Hvordan kombinerer du leder-rollen med studier?
— Det er ikke alltid like lett. Men jeg har dyktige trenere i Amanda Sandberg og Cecilie Takle. Forøvrig har jeg forlenget arbeidet med mastergraden med ett år for å kunne følge opp laget.
- Hva gjorde at du begynte?
— Det var først på universitetet, etter å ha blitt med på en trening. Alle har jo en drøm om å starte med cheerleading og jeg syntes det så gøy ut. Jeg har drevet med dans, både jazzballett i Kristiansand Turnforning og klassisk ballett hos Sharrons Dansestudio.
Har flere ekstrajobber
— Fritiden ellers?
— Pappas store drøm var at jeg skulle spille fotball. Det ble håndball, for AK28. Så dans. Og nå cheerleading. Jeg jobber også noe som servitør på Food Asylum, Frk. Larsen og Kick. Og jeg sitter i styret i KSI som arrangementsansvarlig.
— Hva får sponsorer i retur?
— Hvis noen vil hjelpe oss, vil vi gjerne ha et gjensidig samarbeid. Vi kan gjøre opptredener, eller kanskje de vil prøve seg som cheerleader for en dag.