LITT TVILENDE: - Det høres greit ut, hvis broene blir seende fine ut. Men om det er behov for fire broer for gående og syklende, vet jeg ikke akkurat, sier Anne Røysland (19), student som ofte går til byen eller Grim fra Kuholmsveien.
TRENGER KOLLEKTIVFELT: Humøret stiger enda et hakk hos bussjåfør Bedri Bajrami da han får høre om det nye kollektivfeltet som kommer her på Lundsbroa. - Det er for trangt i dag. Vi blir forsinket av kø, vi kan jo ikke bulke andre biler for å komme oss fram, smiler han.

KRISTIANSAND: Det til tross for at prisen er på stive 125 millioner kroner.

— De må jo bruke pengene der det er mest folk. De får mindre penger i Vennesla og andre deler av distriktet, det blir krangling, men sånn er det bare, uttaler småbarnsfar Reidar Holberg, i det han triller sin ganske nyfødte datter over Lundsbroa.

For 13 år siden forlot han Vennesla og bor nå på Lund, i gangavstand til Otra.

— Det er mye trafikk her, det virker fornuftig med to nye broer, fastslår Holberg.

Fædrelandsvennen skriver lørdag at ATP-administrasjonen vil bygge to gang- og sykkelbroer: Den første sør for Lundsbroa, den andre nærmere Oddernesbroa.

- Vi har nok penger

Ordførerne i Songdalen og Vennesla er kritiske. Fire broer ved siden av hverandre er angivelig én for mye.

— Råflott, mente Johnny Greibesland, som har et udekket behov for gang-/sykkelveier i Songdalen.

Kritikken biter ikke på ei gammel «londskråge», som i 30 år syklet til lærerjobben på Hellemyr skole.

— De må bare begynne å tegne broa i morra, kommer det kontant fra Kåre Iglebæk (68), på knallrød damesykkel underveis til kaffeslabberas med kamerater i byen.

Pensjonisten var til stede ved forrige broåpning, Oddernesbroa i 1971. Nå er det de myke trafikantenes tur, mener Kåre. Og da er to broer på sin plass, den ene for studenter og jobbsyklister langs den såkalte sykkelstamveien, den andre for sånne som han selv.

— Når det kommer til stykket har vi nok penger. Og prisen bare øker jo lenger vi venter.

- Noe av det mest fornuftige

Iglebæk kjenner hver hump på sykkelveien i sin barndoms by, men har også vært østover. I Drammen har en tilsvarende bro bidratt til å løfte byen ut av skyggen.

— Look to Drammen – det har blitt en glansby! Vi er en blomsterby, men vi kan godt være en broby også, sier den engasjerte beboeren fra Kuholmen.

Teknisk direktør Ragnar Evensen i Kristiansand kommune er blant arkitektene bak det nye broforslaget, og svarer slik om kritikken fra naboer i nord og vest:

— Hvis de kan presentere prosjekter som tar unna mer av gang- og sykkeltrafikken enn disse broene, vil jeg gjerne se det. Dette er noe av det mest fornuftige vi kan bygge om vi skal treffe mange syklende og gående. Samferdselsinvesteringer virker best der det er flest brukere.

- Må finne en balanse

Men lederen av ATP-utvalget forstår kritikken.

— Vi må finne en balansegang for å ta hensyn til de øvrige kommunene, uten at jeg oppfatter at Kristiansand stjeler alt. Når vi har fått svar på søknaden fra departementet må vi komme tilbake til fordelingen, uttaler fylkesordfører Terje Damman (H).

— Det er vel slik at man får best valuta der det er flest folk?

— Jo, men det er viktig med sikre veier i distriktene også, selv om de ikke er like tett befolket.

Om en måned avholdes idédugnad for broene der både ATP-ledelse, kommune og veivesen deltar. Ifølge søknaden skal den sørligste broa fullføres i 2015, til en pris på 75 millioner inkludert busstiltak på Lundsbroa.

To tredeler av alle gående og syklende til og fra Kristiansand sentrum krysser i dag Otra.