KRISTIANSAND: – Når vi skal nå alle med viktig informasjon, så er det viktig at man bør prøve å normalisere språkbruken, sier Ingunn-Sofie Aursnes til NRK.
Aursnes gikk nylig av som sjef for Utlendingsnemnda (UNE) etter mer enn ti år i jobben. Og nå har hun bitt seg merke i KrF-statsråden fra Sørlandet, som hun mener snakker et språk mange ikke forstår.
På pressekonferanser om koronasituasjonen kan dette bli et problem, ifølge Aursnes, som er bekymret for hvordan dialektbruk i det offentlige kan gjøre det ekstra krevende for innvandrere som forsøker å lære seg norsk.
– Den er en utfordring for de som har vært kort tid i landet og som driver og lærer seg norsk. Det er kjempevanskelig å lære seg norsk, påpeker Aursnes, som mener både journalister og aktører i offentlig forvaltning bør ha dette i tankene.
Og Ropstad er slett ikke alene. 13 av 20 statsråder snakker dialekter fra andre steder enn østlandsområdet.
Tviholder på dialekten
Kjell Ingolf Ropstad gir overfor NRK den tidligere UNE-sjefen helt rett i at det er viktig å kommunisere på en enkel måte.
Likevel er han svært opptatt av å holde fast ved Evje-dialekten, som er en del av hans identitet.
– Derfor prøver jeg jo å kommunisere så tydelig som mulig, legge vekt på ordene, si de helt ut og ikke sluke ordene, sier barne- og familieministeren.
– Men «åkke», altså «oss» eller «vår», det er et ord mange har spurt om. Jeg tror kanskje det er et av de ordene som er vanskeligst, erkjenner han.
Retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen, som selv er dansk, sier til NRK at det ofte oppstår situasjoner der man bør vurdere å endre språkbruken slik at folk lettere forstår det som blir sagt.