Det viser en fersk rapport som NTB har fått tilgang til. Rapporten er utarbeidet av Deltasenteret på vegne av Sosial— og helsedirektoratet, og vil bli lagt fram på en konferanse i Oslo mandag.

– Allerede på begynnelsen av 1980-tallet slo Transportøkonomisk Institutt fast at 20 prosent av befolkningen ikke kunne reise kollektivt uten å støte på problemer. Beklageligvis har ikke dette bildet endret seg det grann på 25 år, sier generalsekretær Lars Ødegård i Norges Handikapforbund til NTB.

Situasjonen er tilnærmet lik i alle landets fylker, selv om gode enkelttiltak for å bedre tilgjengeligheten er gjennomført visse steder.

Problemer

– Det er mange faktorer som begrenser tilgjengeligheten. Mange bevegelseshemmede har problemer med å komme på eller av buss eller tog, men selv om toget er tilgjengelig, kan trapper eller bratte veier på stasjonen gjøre reisen umulig likevel, sier Inger Marie Lid, rådgiver ved Deltasenteret til NTB.

Vinterstid kan snø og is gjøre det umulig for en rullestolbruker eller en svaksynt å komme seg til bussholdeplassen, men også det å kjøpe billett, kan være en vond oppgave for enkelte.

– Billettsystemet er automatisert mange steder, men mange rekker ikke opp til billettautomaten. For blinde og svaksynte er det vanskelig å kjøpe billett dersom automaten ikke har stor skrift og god merking, forklarer Lid.

Reiseinformasjonen er ofte mangelfull. Det opplyses for eksempel ikke alltid på forhånd om hvordan tilgjengeligheten er på holdeplassene, og blinde og svaksynte kan vanskelig skjelne en buss fra enn annen dersom det ikke er høyttalere på stasjonene. For hørselshemmede er det nødvendig at informasjonen også er skriftlig og lett lesbar.

Spørre om hjelp

Inger Marie Lid vedgår at de funksjonshemmede mange steder vil kunne få hjelp av ansatte eller andre reisende dersom de spør om det.

– For et menneske som ellers klarer seg selv, føles det ikke godt å måtte spørre om hjelp hver gang man skal ta bussen. Alle liker å være selvhjulpne, og dessuten kan man ikke regne med hjelp hver gang, spesielt ikke når man reiser om natten eller sent på kvelden, sier hun.

Lars Ødegård i Handikapforbundet mener den dårlige tilgjengeligheten fører til at funksjonshemmede isolerer seg.

– Alle funksjonshemmede kjenner til hvor vanskelig det er å stole på kollektivtransport, og siden de er utelatt fra likeverdig deltakelse, holder mange seg unna, sier han.

Ansvarlige myndigheter kan ofte oppvise gode enkelttiltak som bedrer tilgjengeligheten, men ingen steder er helheten ivaretatt 100 prosent, ifølge Inger Marie Lid.

– Fylkene forklarer at det ikke fantes klare politiske målsetninger om tilgjengeligheten i kollektivtrafikken før nasjonal transportplan 2006-2015 kom. Dessuten er det mangel på penger, kunnskap, og gode oppfølgingsrutiner, sier hun.