Under ledelse av professor Gjert Kristoffersen ved Universitetet i Bergen møtes sju menn og kvinner i Norsk språkråds strategigruppe om kort tid for å klekke ut tiltak som kan hjelpe det norske språket til å overleve som samfunnsbærende skriftspråk de neste hundre årene.

– I mange europeiske land frykter man at engelsk er i ferd med å spise seg inn og fortrenge morsmålet. Også i Norge ser vi at norsk er under press fra engelsk på visse områder, særlig i næringslivet og på høyskoler og universiteter, sier Kristoffersen til NTB.

Språk forsvinner

Halvparten av dagens rundt 6.500 språk vil være borte om hundre år, mener enkelte internasjonale forskere. Andre mener det bare vil være en håndfull ulike språk igjen om hundre år.

Lån fra engelsk, både ord og uttrykk, er ikke så farlig, mener Norsk språkråd. Den største trusselen er såkalte domenetap; norsk språk må dele bruksområde med engelsk i bransje etter bransje – i næringsliv, teknologiutvikling, underholdning, forskning og utdanning.

– Krymper først virkeområdet til ett språk på denne måten, kommer en lett inn i en bane der det kan bli vanskelig å bremse eller snu utviklingen. Og greier en ikke det, kan veien gå mot en langsom tilintetgjøring av skriftspråket. Etter skriftspråket er talemålet neste skanse, heter det i strategigruppens mandat.

Gjert Kristoffersen sier det nå først og fremst er små språk som forsvinner, og understreker at norsk i denne sammenheng ikke er et lite språksamfunn.

– I størrelse er norsk rundt nummer 100 av de 6.500 språkene. Europa er i det hele tatt ganske særeget, med relativt få språk som tales av mange. Det er annerledes for eksempel i Oseania og Afrika, sier professoren.

Ikke først ute

Norge er ikke første land i Norden som utreder nye tiltak for å redde eget språk fra tilintetgjøring på sikt: I Sverige ble utredningen «Mål i mun» presentert i 2002, Danmark la fram sin «sprog på spil» i 2003 og Finland fikk sitt handlingsprogram «Tänk om...» samme år.

Med seg i strategistaben får professor Gjert Kristoffersen en distriktsredaktør i NRK, en underdirektør i Nærings— og handelsdepartementet, en professor ved NTNU, en adjunkt i ungdomsskolen og to førsteamanuenser, en fra Universitetet i Oslo og en fra Høgskolen i Sogn og Fjordane.

De sju skal ikke gjøre jobben alene, men får mulighet til å trekke veksler blant annet på en tallrik ressursgruppe - 45 personer med ekspertise og erfaring fra ulike deler av samfunnet.

Kjente navn

13 professorer, blant dem Tove Bull, Kirsti Koch Christensen, Francis Sejersted, Jon Bing, Finn-Erik Vinje og Ottar Brox, har sagt ja til å bidra med ideer og råd. Telenor-direktør Berit Svendsen er den eneste som representerer næringslivet.

I ressursgruppen finner vi også artistene Øystein Sunde og Kine Hellebust og redaktør Per Egil Hegge i Aftenposten.

– Flere og flere doktoravhandlinger blir for eksempel skrevet på engelsk. Det er positivt at man ønsker å nå ut til flere enn dem som snakker norsk, men for oss som er opptatt av språk og litteratur, går noe tapt dersom denne utviklingen får fortsette, sier Hegge til NTB.

Den kjente språkrøkteren i Aftenposten sier han er «allergisk» mot spådommer, men han drister seg til å si at norsk nok vil stå seg som nasjonalt skriftspråk de neste hundre år. Det tror professor Kristoffersen også.

– Norsk er et normert nasjonalspråk. Det produseres enormt mye tekst på norsk, og det er ingenting som tyder på at norsk vil bli erstattet av engelsk i dagligtalen. Derfor står norsk sterkere enn mange andre språk, mener han.