KRISTIANSAND: — Hvis døden har et ansikt, var det det jeg så. Uttrykket var helt svart. Jeg var sikker på at min siste time var kommet. Han holdt under jakka og sa at han hadde en revolver og skulle drepe meg. Så truet han med å sprenge hele banken i lufta med ei bombe. - Den opplevelsen holder på å ta knekken på meg. Jeg sliter med dette hver eneste dag og natt. For meg personlig var dette en verre opplevelse enn ranet tidligere i høst, sier banksjef Sigmund Andersen i Spareskillingsbanken til Fædrelandsvennen. Andersen vitnet i saken mot 37-åringen som er tiltalt for drapet på kjæresten i Setesdalsveien 4. februar i år. Andersen ble utsatt for 37-åringen bare et par måneder før drapet. Torsdag 11. desember i fjor truet 37-åringen med å drepe banksjefen og sprenge hele banken i luften. Også dette står han tiltalt for. Fædrelandsvennen innhentet ytterligere opplysninger fra Andersen etter rettsmøtet i går.- Jeg var sikker på at noen kom til å dø. Jeg visste at den som ville gå først, var meg. Det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, sa Andersen. - To andre ansatte i banken, deriblant min datter, sliter fortsatt så mye med det de opplevde at det er vanskelig å snakke om det. Også tre kunder oppfattet trusselen som traumatisk, forteller banksjefen til Fædrelandsvennen.I et sterkt vitneprov i Kristiansand tingrett i går beskrev Andersen sitt møte med den 37 år gamle tidligere trussel- og voldsdømte mannen, som opprinnelig kommer fra Flekkefjord. Fryktet døden

— Jeg hadde snakket til ham utenfor fordi han og andre i halvannen time hadde laget bråk. Da kom han etter meg inn i banken for å ta meg. Jeg gikk med hendene ut til siden for å verne ansatte og kunder. «Her kan alt gå galt. Her kan det gå liv», var tanker som fór gjennom hodet mitt. Jeg var forberedt på at dette var min siste time, fortalte en tydelig preget Andersen i tingretten.- Jeg ropte til de andre i banken at «vi har dessverre en person inne i banklokalet som er ute av kontroll». Jeg bøyde meg fort fram mot ham, og da ble han så forfjamset at han snudde og forsvant ut av banken, forteller Andersen. Tiltalte beklaget

I tingretten i går tok den drapstiltalte mannen ordet og sa dette til Andersen:- Jeg vil beklage at det virket så sterkt på deg. Det var ikke min hensikt å skremme, sa 37-åringen. - Vil det si at du ber om unnskyldning, spurte sorenskriver Ivar Oftedahl. - Ja, svarte 37-åringen, som eller har beskrevet hendelsen som «fyllevas».Nå nær et år etter har fortsatt Andersen problemer med å snakke om saken uten å bli følelsesmessig revet med. Og det til tross for at banken hans har blitt ranet i mellomtiden.- Ranet var et såkalt stille ran, som opplevdes ille nok for de som ble ranet. Men det var ingen trusler, slik som i den andre saken. Det er uvissheten - det at man ikke vet om eller når det smeller - som er så forferdelig å takle, sier Sigmund Andersen. En kunde som var vitne til det dramatiske opptrinnet, fortalte retten dette i går: - Jeg har aldri vært så redd noen gang i hele mitt liv, sa den 43 år gamle mannen fra Kristiansand. På grunn av at denne hendelsen skjedde samme dag som en lastebil rev ned gangbroa i Hannevika, kom ikke politiet før etter omkring 20 minutter. svein.versland@fedrelandsvennen.no