Hva er det beste med deg som leder?
— Jeg mener jeg er en inkluderende leder, og liker veldig godt å spille ball med folk rundt meg, så vi i fellesskap kommer fram til de beste løsningene. Jeg mener også jeg er veldig ambisiøs for regionen vår, og det gjenspeiler seg i måten jeg leder på.
.. og det verste?
— Jeg tror nok jeg kan bli litt tydelig oppgitt når jeg synes mennesker rundt meg tar for lett på oppgaver. Som leder og representant for en organisasjon eller et foretak, kan det nok ofte være lurest å holde de følelsene i sjakk.
Hva tror du blir det vanskeligste med jobben?— Jeg vil være avhengig av å ta mange riktige valg og involvere de riktige folkene for at potensialet i bygget blir fullbyrdet. Jeg registrerer allerede etter noen få dager, at byens befolkning er enda mer engasjert på vegne av teateret enn det jeg trodde fra før. Det er jo fantastisk, men representerer også en utfordring med tanke på at folk nok vil ha ganske ulike forventninger til hvordan bygget skal bli. Størrelsen på prosjektet er omfattende, og det betyr for meg at betydningen av teateret på lang sikt virkelig kan gjøre en reell forskjell i regionens kulturliv. Og akkurat her ligger også min største motivasjon.
Stillingen som daglig leder ble aldri utlyst. Burde den ikke vært det?
— Det er ikke opp til meg å mene noe om. Men jeg forstår også at Knas, som ikke er en offentlig instans, står helt fritt til å velge selv om de vil utlyse eller ikke. Eierne av bygget har angrepet dette på den måten de mente var best, og virker tilfreds med valget.
Føler du deg bredt nok kulturelt orientert for den nye stillingen?
— Selv om jeg nok av mange forbindes med musikk, tror jeg det ville vært et dårlig valg av meg å la mine personlige preferanser gjøre at teateret ble mindre tilgjengelig enn det burde være. Jeg ønsker et bredt spekter av kunstneriske uttrykk i huset.
Mens du var leder for Sørf var det en yrende «kristiansandsbølge» i musikklivet. Nå virker den død. Gjorde Sørf noe feil?
— Den yrende bølgen bestod av langt flere aktører enn bare artister, og det var nok det som gjorde den ganske slagkraftig. Både arrangør, booking, management og label-funksjonene i byen hadde mye å si for artister som Hanne Kolstø og Honningbarna. Det kan sikkert diskuteres om Sørf alltid har gjort alt riktig, men vi gjorde uansett det vi mente var riktig der og da. At nevnte representanter for arrangørene, booking, management, samt selve artistene valgte å flytte fra byen omtrent på samme tid handler om en mer generell problemstilling om fraflytting fra regionen enn akkurat om Sørf gjorde det ene eller det andre.
På mange felt vokser Kristiansands kulturliv, men hva mangler byen?
— Jeg håpervi kan bli flinkere til å løfte opp de som er flinke og har noe viktig å by på, så det kan inspirere den neste generasjonen til å forstå at det er mulig å få til noe i Kristiansand. Dette tror jeg ikke bare gjelder kulturlivet i landsdelen, men noe Sørlendinger generelt kan bli bedre til.
Det skal etableres et nytt museum ved Silokaia. Er det blitt for mye «finkultur» i byen?— Jeg tror på ingen måte det er for mye «finkultur» i byen. Jeg synes det er et kvalitetstegn at vi har så mye ulik form for kultur i Kristiansand. En av utfordringene vi har advart mot i min tid i Sørf, er at man blindes av de store og prangende prosjektene, og glemmer helheten i kulturlivet. Jeg mener det er innholdet som er viktigst. Ikke fine vegger og gulv. Og dersom innholdet er godt nok, vil nok folk fatte interesse for det vi vil prøve å få til på teateret.
Byen har nylig fått Kilden, og Silokaia er under planlegging. Kan du forstå de som mener at det brukes for mye penger på kultur?
— Ja, det kan jeg forstå, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig. Jeg synes det er for mye prat om hvor mye penger som skal gå eller ikke gå til kultur. Men etter min mening er det mer interessant hva som er resultatene av offentlige kulturmidler.
Hvordan skal man ta vare på undergrunnskultur i Kristiansand?
— Først og fremst ved å tilgjengeliggjøre arenaer for kreativitet, og det synes jeg Kristiansand kommune har vært flinke til, ikke minst gjennom satsningen på Odderøya. Jeg tror de færreste innbyggerne faktisk er klar over hvor mye kvalitet som produseres lokalt, og som når langt ut over byen, regionen og landets grenser.
Kommer Gamle Kristiansand Teater til å bli fylt med supersmale arrangementer, eller kultur som interesserer folk flest?
— Teateret kommer garantert ikke til å bare bli fylt med supersmale arrangementer. Og heller ikke bare med kultur som interesserer folk flest. Jeg tror at innholdet vil være stikkordet for byggets suksess, og da vil vi være avhengige av å trigge interessen til mange forskjellig type folk i regionen.
Hvorfor er det viktig at det offentlige støtter smal kultur?
— Fordi det er det mange kaller «smal» kultur som stort sett er den som fører til utvikling og nyskapning. Det er den som inspirerer og setter spørsmål på dagsorden.
Mange mener at vi trenger et studenthus i sentrum. Men UiA-miljøet virker bare middels interesserte?
— Det har vært viktig for Knas' involvering i teaterbygget at man skal lage et studenthus, eller et hus med student-relevante aktiviteter. Akkurat hvordan samarbeidet mellom teateret og studentene vil bli er litt tidlig å si, men det ligger helt klart en ambisjon om samarbeid der.
I hvor stor grad vil Gamle Kristiansand teater bli et litteraturhus?
— Litteraturhus er det andre stikkordet i Knas' prosjektbeskrivelse. Også her vil jeg gå i tidlig dialog med interessenter og se hvordan vi sammen kan finne en god løsning på dette. Jeg håper på en generell basis at teateret kan by på noe mer i kristiansandsregionen enn hva som finnes fra før, og at huset på den måten vil gjøre en forskjell i regionen.