PENNSYLVANIA: Dagliglivet er kontrastfylt i Lancaster County i Pennsylvania. Jordbruket drives effektivt av den vanlige amerikaner som buldrer over jordene i sin nye John Deere traktor. På nabogården trekkes slåmaskinen av et seks-spann med hester.

Bor side om side

På landsbygda i Lancaster bor vanlige amerikanere og folk i «Old Order Amish» side om side. Fra utsiden peker Amish-folkets boliger seg ut ved at det står hestekjerrer parkert i garasjen, og at ingen strømledninger fører fram til huset. Klesvasken bestående av mørke klær og hvite skjorter er også avslørende.

Selvsagt er de klar over at naboen har tv og moderne hjelpemidler, men Amish-folket lar seg likevel ikke påvirke. De er produktive og sparsommelige bønder, og hele deres liv er bygd opp rundt Gud, familien og fedrelandet. Derfor har de også takket nei til strøm og moderne hjelpemidler, fordi de mener dette tar bort fokuseringen på religionen. Inne i boligene er det bare stearinlys eller lys drevet av propangass. Det er nemlig tillatt.

Lukket samfunn

— De er kjent for å være hyggelige og gode naboer. Dessuten misjonerer de ikke. Ingen utenforstående kan komme inn i Amish-sekten, du må være født inn i dette samfunnet, forklarer den kvinnelige guiden på en av gårdene som er åpne for turister.

Om Amish-folket driver utstrakt jordbruksvirksomhet med melkeproduksjon, dyrking av tobakk, mais og korn, er de i tillegg kjent for å være dyktige håndverkere. Turistene har for lengst fattet interesse for Amish-folket. I hele området har det poppet opp av små suvenirutsalg, hvor særlig trearbeider og teppesalg gir kjærkomne inntekter.

Ingen utdanning

Barna hos Amish fullfører bare grunnskolen, fordi de er motstandere av høyere utdannelse. De mener den eneste nødvendige utdanning er lærdommen for å bli en god bonde, mor og huskone. De har sine egne ettroms-skoler, og klarer seg økonomisk uten offentlig støtte. I 1972 fastsatte Høyesterett at barna i Old Order Amish ikke behøvde å gå på skole etter åttendeklasse.

Når skolegangen er over, begynner de fleste å hjelpe til hjemme på gården.

Smaken på det søte liv

Et par år senere får ungdommene et friår hvor de kan flytte ut og leve et vanlig verdslig liv. Da festes det i store mengder for å få en smak av verden utenfor. Etter at «The wild year» er ferdig, må ungdommene ta valget om de vil fortsette i sekten.

Takker de nei til et framtidig liv hos Amish er det helt i orden, og ingen blir utstøtt av den grunn. Men har man først sagt ja, er valget gjort for resten av livet. Det finnes eksempler på Amish som har forlatt sekten senere i livet, og blitt totalt utstøtt av familie og alle andre i Amish.

— Jeg vet ikke hvor dere får alle opplysningene om oss fra. Kanskje er det utbryterne som snakker, sier Henry og hevder at ingen Amish gir intervjuer. Han er Amish og har gjort levebrød av å kjøre nysgjerrige turister rundt på en av gårdene i området. Henry er ikke særlig pratesalig, med unntak av å fortelle om ting som er hyggelig å snakke om. Hvor mange som bryter ut av Amish får vi ingen svar på, men den lokale guiden hevder det bare er et fåtall som vil bort fra det spesielle samfunnet. Selv etter en kort smak på det søte liv, velger de fleste ungdommene å dra tilbake til den trygge, men gammeldagse verdenen hos Amish. Om den er trygg, har de likevel sagt nei til flere sosiale goder i det amerikanske samfunnet.

Amish-folket betaler nemlig ikke noen folketrygd, fordi det er en form for forsikring som strider mot deres religiøse overbevisning. Skulle noen av dem bli langvarig syke eller få økonomiske problemer, er det resten av Amish-samfunnet som trer støttende til.