Men med det særegne, skyhøye avgiftsnivået vi har på øl i Norge, blir det nødvendig å grave relativt dypt i lommeboken for å kjøpe ølet. Vinmonopolet har hatt et rimelig bra utvalg av spennende øltyper på sine lister, men de har på mange måter tilbrakt en relativt anonym tilværelse i hyllene. En av grunnene kan nok være at øl ikke har hatt den samme status som vin. Svært få har vist interesse for å omtale øl, bortsett fra de tradisjonelle juleølsmakingene og da ofte med en ganske meningsløs terningkasting som resultat. At de fleste kun har pils som smaksmessig erfaringsbakgrunn og referanseramme i smakinger av andre øltyper, har også avstedkommet en del noe merkelige omtaler og rangeringer.Vårt norske ølmarked gjenspeiler på mange måter det som har vært utviklingen i de fleste andre land. Fra på midten av 1800 tallet å ha et utall av bryggerier, både lokale småbryggerier og større industrielle virksomheter, er det i dag kun en håndfull bryggerier igjen og antall eiere er enda færre. Når engangsavgiften på boks sannsynligvis forsvinner om ikke så lenge, vil vi antagelig miste enda noen flere. Mangfold er ikke akkurat det som kjennetegner norsk bryggeribransje. I tillegg til det enfold som oppkjøp og sammenslåinger har medført, har vel utvilsomt også den politikk som norske politikere tidligere har ført med hensyn til import av øl og forbudet mot salg av såkalt sterkøl i vanlige dagligvareforretninger, ført til at Norge er blitt et u-land når det gjelder øl.Imidlertid er det også en forsiktig utvikling i en annen og svært spennende retning, nemlig etableringen av en rekke småbryggerier eller microbryggerier med et stort utvalg av øltyper.I tillegg kommer en stadig økende import fra kvalitetsprodusenter i ledende europeiske ølland som Tyskland og ikke minst Belgia.Dette er en utvikling som er kommet lenger i mange andre land. I USA har antall bryggerier i de seneste 25 år steget fra 30 til 1700. I Danmark er det de siste to år kommet til syv nye småbryggerier og 27 nye er under planlegging. Og hos enkelte danske supermarkeder har spesialøl erobret opp mot 25% av det samlede ølsalg — det er altså ikke kun pris det konkurreres på, det er kvaliteten som i økende grad er avgjørende for ølvanene.I Norge var Oslo Microbryggeri lenge enerådende, men nå er flere småbryggerier under etablering flere steder i landet og i vår umiddelbare nærhet har vi et bryggeri som virkelig har markert seg, nemlig Nøgne Ø - det kompromissløse bryggeri i Grimstad.I motsetning til de tradisjonelle bryggeriene som stort sett lager undergjæret øl, er det det overgjærede øl som blir brygget ved de fleste småbryggeriene. Det undergjærede øl - lagerølet - kom på moten på slutten av 1800 tallet da man fikk muligheter til å kjøle og gjære ved lavere temperaturer. Det typiske eksempel på denne øltypen er pilsner, men også bayer, export, bock og det norske juleøl er av denne typen.En fellesbetegnelse på det overgjærede øl er ale. Som undergrupper av denne øltypen har vi bl a forskjellige utgaver av ale, hveteøl, witbier, porter, stout og de forskjellige klosterølene (trappist).Vi foretok et besøk hos bryggeriet Nøgne Ø og på spørsmål til sjefbrygger Kjetil Jikiun om hvorfor de utelukkende produserer overgjæret øl, svarer han at mens produksjon av lagerøl er disiplin, er produksjon av ale kunst. Lagerøl er todimensjonalt og preges av humle og malt - gjæren preger lagerølet i liten grad. Alen bæres oppe av en tredje dimensjon, nemlig preget av gjærtypen, som produserer estere dvs aromastoffer og dufter. Dette gir rom for en helt annen kreativitet i bryggeprosessen.Det er en engasjert og lidenskapelig ølentusiast som bringer oss inn i ølets verden. Han forteller og viser eksempler på malt av forskjellige grader av røsting, humle av ulike typer som gir mye eller lite bitterhet, forteller om gjærtyper, maling av maltet, mesking, koking, gjæring og tapping.Kjetil Jikiun forteller at han aldri filtrerer eller pasteuriserer ølet han lager. Mangel på filtrering gjør at gjærrestene gir en ettergjæring på flasken og ølet vil være litt uklart. Men utelatelse av filtrering gir på samme måte som med vin og whisky, en større smaksrikdom. Mange tror imidlertid at uklarheten er en defekt og flere har nok gått tilbake til butikken for å reklamere på en vare som er helt som den skal være. Pasteuriseringen reduserer også smaksrikdommen, det inngås altså ingen kompromisser. Den som har smakt forskjellen på en pasteurisert og en upasteurisert brie vet hva pasteuriseringen kan ødelegge av smaker.Det er flere paralleller mellom ostens verden og ølets. I likhet med pasteuriserte oster som er spisemodne ved lansering, er lagerølet også en ferskvare. Ølet Jikiun lager, vinner imidlertid på flaskemodning og vil i likhet med en upasteurisert ost, utvikles ved modning. Kompromissløse er de også når det gjelder kvaliteten på råvarene. Forskjellige malt og humletyper brukes - alt av beste kvalitet. Det sier ganske mye når utgiftene til bare humlen kan passere 1,50 pr liter, mens man i enkelte industrielle produksjoner kan ha utgifter til humle helt ned i ett øre pr liter! Jikiun eksperimenterer hele tiden med ulike kombinasjoner av malt, humle og gjær og selv om han tilstreber jevnhet i produksjonen, vil hvert brygg ha sin egen personlighet - det er en produksjon mer preget av håndverk enn av industri vi er vitne til her ved bedriften.Han mener i likhet med de fleste andre ølentusiaster at grensen for øl som kan selges i butikk på 4,75% er ganske meningsløs. Det er i området over dette mye av fylden og smaksrikdommen ligger. Produksjonen ved Nøgne Ø preges av entusiasme og dugnadsånd. Bedriften er resultatet av et samarbeidet mellom to hjemmebryggere. Produksjonen er liten og lokalene små. Jiukin selv er i det sivile flykaptein i SAS og jobben som sjefbrygger ved Nøgne Ø er kun en hobby. Men når man er kommet inn i denne verden av spennende smaker, er det ikke vanskelig å forstå at man blir både fascinert og til tider besatt. Gi deg selv i sommer den utfordringen det er å utforske en ølverden du trolig ikke ante eksisterte. Uansett hvor varme tanker vi har om vårt lokale bryggeri og hvor gode produkter vi synes de lager, vil det aldri bli mer enn en smaksmessig parentes i forhold til den verden som ligger og venter på deg. Hvis du da ikke gjør som Kjetil Jikiun - begynner å brygge selv{hellip}{hellip}