SØRLANDSCHIPS | Tirsdagens oppslag om et initiativ fra lokale chipsprodusenter og tøyimportører, der de skal begynne produksjon på Sri Lanka av potetgull stekt i jordnøttolje, til salg der, i Dubai og på Maldivene, er til å grine av. At noen kan nevne NORAD-støtte i forbindelse med et tiltak som kan være så lite gunstig for folkehelsa i disse landene, er groteskt. Skulle gjerne ha hørt professor Kåre Norums kommentar til dette, han som er ansatt som spesialrådgiver for WHOs kampanje mot fedmeepidemien. Landene i Sør-Asia er blant de hardest rammede av denne epidemien i hele verden, de trenger såvisst ikke MER mat å velge mellom som er farlig godt, tungt på kalorier og lett på vitaminer og protein. Andelen i befolkningen der som utvikler diabetes i ung voksen alder (som har sterk sammenheng med overvekt) får vårt hjemlige problem i så måte til å se latterlig trivielt ut. Om ikke våre lokale initiativtakere vet det, kan man i det minste håpe at helsemyndighetene i Sri Lanka er klare over det.La det være sagt: Jeg har vært hekta på Sørlandschips fra første dag, jeg elsker salt knask i sin alminnelighet, og er det ikke Sørlandschips, så gidder jeg ikke spise engang, det er kronen på chipsverket for min gane. Helt sant. Men derfra til å anbefale dem som et helsebringende mellommåltid på grunn av jordnøttolja de er stekt i? Neppe! Hvem spiser chips, eller ostepop, eller softis og sommerkoteletter, for helsa si? Noen ting nyter man for nytelsen, og det er greit nok. Et sunnere mellommåltid både her og der hadde vært et glass rent drikkevann, uten at jeg mener noen burde begynne å eksportere Olden eller Voss til Sri Lanka heller, langt mindre kjøpe opp vannrettigheter for så å gå i gang med flaskevann og brus på stedet, etter mønster fra Nestlé i India. Hvorfor skal vi spise mellommåltider, egentlig? Står mange av oss i fare for å blåse overende i frisk bris hvis ikke vi vedlikeholder kroppsstørrelsen ved kontinuerlig energitilførsel?Hvis NORAD ikke ler en eventuell søknad fra chipsgründerne helt tilbake til skrivebordet i Kristiansand, er tilstanden i dette landet verre enn jeg fryktet.Jeg venter med spenning.Rachel MyrKristiansand