VALLE: -Dette er Setesdalens Perle, fastslår fru Sølvi Rygh (70) fra Vennesla og peker utover Flateland Camping i Valle.Ektemannen Kjell på syttitre, datteren Marianne Aukland (44) og svigersønnen Arne (57) nikker enige.I ni år har de campet her på Flateland, ei snau mil nord for Valle sentrum. De kom hit opp 19. juni — og forlater stedet først 15. august.- Men hvorfor droppe selve drømmen for mange, skjærgård og sol over svaberg og hav på Sørlandskysten?- Hai! kommer det bestemt fra Marianne.De andre ler. Det er da ikke hai på Sørlandskysten?!- Det sier alle, men man vet jo aldri, ler fru Aukland og peker midt på leggen. Det er det lengste hun våger seg ut i saltvannet.Men her på Flateland Camping bader hun, sammen med resten av den glade, vesle campinggjengen. Ikke bare kattefisk
— Enestående badeplass, konstaterer de. Godt ørretfiske er her også. Rett som det er slenger de fin steikefisk på grillen.- Omtrent så lange, viser Sølvi og peker med fingrene en gjennomsnittslengde på fisken som reiselivet på stedet gjerne kjøpte.- En kar tok en ørret på 2,5 kilo her i sommer, sier Arne Aukland. Ikke bare kattefisk altså. Apropops katter - tre stykker har familien med seg. De hadde fire, men for en måned siden forsvant stakkar Oskar Emmanuel, forteller camperne, alvorlige denne gangen.- Har noen sett den, svart og hvit med øremerke, så meld fra, oppfordrer de. I mellomtiden regjerer Torvald, en smule populært kalt Bin Laden, Jens og Flisa katteverdenen på Flateland camping.- Men sørlandssommeren da? Det går jo an å sitte oppi båt. Haiene kommer vel ikke oppi der?- Nei, båtlivet ble vi ferdig med etter 23 år på sjøen, sier Kjell Rygh, pensjonert Reber-arbeider.- Jeg ble redd, sånn plutselig, forteller Sølvi. Trives med hverandre
Alle fire trives med Setesdal, med «Setesdalens Perle» og med hverandre der vognene og forteltene står rett overfor hverandre.- Trenger vi litt privatliv, er det bare å trekke for gardinene, smiler fru Aukland.- Men hva finner dere på her, langt oppe i Setesdal i to måneder?- Er det ikke noe som heter slaraffenliv, da? sier Kjell.- Og så er det helt ypperlig å være her hvis vi vil ta oss en biltur, supplerer Arne. Denne dagen har de vært til Sirdal Høyfjellshotell og spist elgkarbonader. En dag har de vært på Haukeli, en annen dag på Dalen i Telemark, på matmarked på Ose, på Valleutstillinga på Tveitetunet. - Men veiene over Suleskar og Skafsåheia er elendig smale, sier de. Party og fuglesang
— I kveld skal vi ha party, sier Arne Aukland. Han strever med å sette sammen noen partylykter som skal gløde i sensommernatten under trærne ved Otras brusende bredder.- Har dere invitert en hel gjeng? Eller er det bare dere fire i kveld også?- Bare oss fire.- Du må få med at verten her, Torleiv Løyland, er en enestående snill og hjelpsom kar. Han er til stede og ordner alt. Her er rent og fint. Vi vasker oss og klærne i et rent fellesanlegg. Her tørker vi klærne og drikker det reneste kaffe- og drikkevann du kan tenke deg. Vi har svaler oppunder takskjegget på loftet bak oss. Fuglene kvitrer i trærne. Hegren fisker i elva. Her er stille og fredelig, men likevel mye å se på, sier eldstemann Kjell.- Nei, nå må vi slutte å skryte. Det er greitt med gode naboer hjemme, men vi vil da ikke ha hele Vennesla opp hit, smiler fru Sølvi Rygh. johs.bjorkeli@fedrelandsvennen.no