AGDERBYEN | Samfunnsviter Jon P. Knudsen har i Fædrelandsvennen 19.05.04 en kronikk med tittelen De nye uthavnene. Hvilke uthavner det dreier seg om? Risør og Farsund. Undertegnede har et bestemt forhold til begge steder for så vidt som hans far ble født i Risør og hans mor i Farsund. En tilfeldighet? For nøyaktig 200 år siden ble ordet uthavn brukt om Farsund i innberetningen fra embetsmannen Christen Pram (1756-1821), utsendt fra kanselliet i København. Det vil si, nå (1804) var det slutt på denne karakteristikk av Farsund, som var blitt for en by å regne. Pram: Jochum Brinch Lund, den ældste nu levende af Familien, og den hvis Virksomhed især har giort Farsund fra en ubetydelig liden Udhavn, hvor havarerede Skibe kunde tye ind og finde lidt Hielp, til den opvoxende nærsomme lille Bye den er{hellip}Ikke noe galt å si om uthavnene. Men hva er karakteristisk for en uthavn, og hva er definisjonen? Stolte Risør blir mer og mer en sommerkulisse for trebåter, kammermusikk, brukskunst og avgåtte ministeres rekreasjonsbehov. Noen tilsvarende karakteristikk får vi ikke av Farsund, men sommeren gir begge småbyene anledning til å vise smørsiden opp, ifølge Knudsen. Egentlig er det ingen grunn til å hisse seg opp over at Farsund skulle bli degradert fra by til uthavn, og vi skuler ikke sjalu til Lyngdal som har gått motsatt vei i hierarkiet: tatt skrittet fullt ut og blitt by. Kanskje har den samme Knudsen tatt seg en tur en søndag formiddag i Farsunds gater og funnet dem blottet for liv. La gå med det. Hva sa vel ikke salig Macody Lund på Husan før krigen: Farsund er en Torneroseby. Samtidig kunne man i skolens geografibøker lese at Farsund var verdens største sjøfartsby i forhold til folketallet. Imidlertid: Ta en tur til industriområdet i Lundevågen noen kilometer vest for sentrum. Det er der det foregår. Hundrevis av arbeidere til og fra skift. Om kort tid starter Bredero sin virksomhet igjen med nye hundrer av arbeidsplasser, og rørleggerbåter vil gå i skytteltrafikk mellom Farsund og Nordsjøen. Tilbake til den tidligere redaktør og samfunnsviter. Knudsen oppfant Agderbyen, hundre år etter at Vilhelm Krag lanserte Sørlandet. Men mens Sørlandets kystgrense har Risør og Flekkefjord på fløyene, skal visstnok Agderbyen strekke seg fra Arendal til Mandal. Er det en tilfeldighet at byene på fløyene, Risør og Flekkefjord — sammen med Farsund - heller ikke her kommer med i det gode selskap og må finne seg i å stå på sidelinjen? Jeg bare spør. Dermed kommer vår tidligere administrasjonsminister, Fædrelandsvennens sjefredaktør ( født i Farsund) og undertegnede ikke fra Agderbyen (med stor A), men likevel fra en av agderbyene (med liten forbokstav). Vi er ekskludert. Vi faller utenfor selv om vi er og også ønsker å være egder eller sørlendinger så gode som noen. Hva sier du til det, hr. redaktør? Vi er støtt ut i det ytterste mørke, men ønsker oss inn i varmen.Beate Nossum skrev i fjor at som skrivebordsprodukt er Agderbyen genialt. I virkelighetens verden er det en utopi. Selv synes undertegnede det er en tullete betegnelse. Æ kan´kje seie at æ lige de. Det beste ville være å borteliminere det vekk.Christen ChristensenFarsund/Bergen