Et kor av landsbybarn og -ungdommer stemmer i sangen de kan så godt. De har øvd mye, lenge. Onsdag var det endelig premiere for «Like til Betlehem». Men før det: Mens publikum spiser opp middagen og gjør seg klar til å gå på teater, da legger Josef siste sminkelaget på ansiktet. — Synes du jeg er fin?, sier Josef (Kristian Sødal), til sminkør Randi Berntzen. Han lager trutmunn og sminkøren ler. - Jeg er sånn akkurat passe spent, sier han fra sminkestolen. Samtidig maler Lydia (Cecilie Ø. Sewitsky) litt ekstra blod i munnviken og landsbybarna får litt pudder i kinnene. Ingvild Andresen, Maren Frikstad og Marthe Tørring Johansen diskuterer om det vil se «dumt ut» å ha øredobber på under forestillingen. Herodes, Josef, Lydia, slavinner, engler og andre står tett i tett på et lite sminkerom. Astrid Syrtvedt blir til Marta. Hun er bare seks år, og den yngste skuespilleren av alle. - Jeg skal synge «himmelen er så full av stjerner», forteller Astrid. Den har hun øvd på lenge, lenge.- Og aller først skal jeg dra Maria inn på scenen, sier hun. Vaktene må bruke limpistol for å lime rustningen for n'te gang. - Vi har øvd utallige ganger og hver helg. Men det har vært gøy fra A til Å, sier vaktene, som består av blant annet mannskoret Gaasehud.På biscenen øver landsbybarna og -ungdommene for full hals. De har fått sin instruksjon fra sjef Arntsen: Konsentrasjon, smil, sang. - Dere synger knallbra, oppmuntrer instruktør Line Graarud. Nå er det siste gang de synger uten at det egentlig gjelder. De kan sangene så godt at de nesten ikke klarer å være nervøse. Det gjelder også for resten av staben. Lite nervøsitet, mye spente blikk. Klokken tikker mot premierestart. - Akkurat passe oppspilt, men ikke særlig nervøs, sier Maria (Ingunn Olsen), før hun nynner en strofe. - Jeg prøver å bygge opp nervøsiteten litt, sier Daniel (Ståle Tørring). Landsbybarna kommer opp fra biscenen og slipper inn på en mørk hovedscene. De vrimler, danser, synger, prater. Orkesteret har i siste liten fått et nytt forspill på en av Daniels sanger som de må terpe inn. En c-durskala flyr opp fra orkestergraven. Teppet går opp og ned igjen. En del av skuespillerne får «mygg» i pannen, lyden er testet. Alt er klart.Lydia har kommet opp bak scenen.- Jeg må bare få roe meg ned litt. Nå er det litt mye kaos her, så mye folk, sier Lydia (Cecilie Ø. Sewitsky). Tørrvittige kommentarer flyr i luften. - Jeg må gå klokken halv syv, beklager en lydtekniker. - Jaja, da tar vi halve forestillingen i dag, svarer en annen. Alle rekvisittene ligger pent på bord bak scenen; akkurat i den rekkefølgen de skal ligge. Et fat med paprikaer, en blomsterbukett, krybba. Scenearbeiderne sitter og venter på at noe skal skje. Josef og Maria danser litt og gir hverandre en god klem. Teppet går opp, sangen er i gang. Det er nesten som en øvelse - bare at nå gjelder det.