KRISTIANSAND: — Rattsøutvalgets intensjoner er ikke gjennomført, sier ordfører Bjørg Wallevik. Hun håper Stortinget vil gjøre flere endringer når kommunenes inntektssystem skal revurderes til våren.- Bedriftsbeskatningen går i dag inn i en felles pott, noe som gjør at kommunene ikke lenger har noe incitament til å starte ny næringsvirksomhet. Dette kan føre til at vi nasjonaløkonomisk får mindre penger å rutte med, sier Kristiansands ordfører til Fædrelandsvennen.Nærsagt i årevis hevdet Bjørg Wallevik at i det kommunale inntektssystemet vi hadde i perioden 1987-96, falt Kristiansand og en del andre byer mellom alle stoler som var. Etter iherdig arbeid inn mot Stortingets kommunalkomité, ble det omsider forståelse for en ny gjennomgang av det kommunale inntektssystemet. Vi fikk Rattsøutvalget.- Da viste det seg at det var riktig som vi hadde påstått, og Kristiansand kom aller galest ut. Gjennom ti år manglet vi nesten 90 millioner per år i overføringer i forhold til de objektive kriterier som det ble påstått vi hadde fått penger ut fra, sier Wallevik.Rattsøutvalgets gikk inn for å rette opp skjevhetene.- Vi var kjempeglade for at i en oppbyggingsfase på fem år skulle vi ende opp med den summen som rettmessig var vår, sier Wallevik.Men i sluttfasen av behandlingen i kommunalkomiteen på slutten av vårsesjonen 1997 ble det gjort endringer i Rattsøutvalgets opplegg.- Resultatet ble at kommuner som Kristiansand, som i årevis hadde fått for lite i overføringer, nå skulle være med å betale penger til de kommunene som hadde fått for mye gjennom alle disse årene. De skulle fortsatt få hjelp og støtte til å få mer enn de egentlig skulle ha. Ingen sa noe om kompensasjon til oss for de 10 årene vi hadde fått for lite.Rattsøutvalgets innstilling er med andre ord ikke blitt skikkelig gjennomført, konstaterer Kristiansands ordfører. Kristiansand mister dermed årlig nye millioner, ca. 13,5 i år. Neste år blir tapet større, da sett i forhold til opptrappingsplanen som Rattsø gikk inn for.Kommunenes inntektssystem skal opp til revisjon til våren, og Bjørg Wallevik jobber inn mot Høyres stortingsgruppe for å endret systemet til å bli i samsvar med Rattsøutvalgets forslag.- Er det andre sider ved dagens inntektssystem du mener bør rettes opp?- Systemet med inntektsutjevning virker slik at alt incitament for å drive økt næringsvirksomhet er borte. Bedriftsbeskatningen går nå inn i den sentrale kassen. Man sier indirekte til kommunene at det er ikke viktig å skape arbeidsplasser - i alle fall har du ikke noe igjen for det, bortsett fra personskatten.Bjørg Wallevik frykter at dette systemet kan gjøre det fristende for kommunene å legge til rette for boligområder for å få personskatten, og ikke bry seg om å starte næringsvirksomhet.- Det er næringsvirksomhet, det å skape, som gir penger i statskassa. Å ta vekk fra de enkelte kommuner dette incitamentet er svært uheldig. Det sies at vi skal få pengene tilbake et annet sted, men vår erfaring er at det skjer ikke i den grad som en fordelingsnøkkel da skulle tilsi. Så dette er en dårlig motivasjon for å få kommunene til å drive næringspolitikk, sier ordfører Wallevik.Wallevik poengterer at med dagens inntektsutjevning sier man egentlig til kommunene at uansett hvor flink du er til å øke din skatteinntekt, så har du ikke særlig mye igjen for det.- Hvis du er veldig flink, får du bare mindre overført fra staten. Hvis du er lite flink, får du mye overført fra staten. Hvor ligger så motivasjonen? spør hun.Bjørg Wallevik frykter at hvis dagens system får leve, kan resultatet bli at kommunene nedbemanner denne delen av driften. Det synes hun er svært uklokt med tanke på landets totale økonomi.