kristiansand: — Resultatet var uventet. Vi vil studere dommen nærmere, og i løpet av ankefristen på to uker ta stilling til hva vi vil gjøre. Det er den korte kommentaren fra forsvareren, advokat Hans Stenberg-Nilsen. Finn Barkenæs selv ønsker ikke å kommentere dommen, og har henvist media til forsvareren.Heller ikke juristen som Finn Barkenæs innhentet opplysningene om fra strafferegisteret, vil kommentere dommen. Vedkommende søkte i 1997 stillingen som leder for namsmannsavdelingen ved byretten i Kristiansand. Barkenæs fattet mistanke om at mannen var tidligere straffet, og tok kontakt med domstolavdelingen i Justisdepartementet, til tross for at det ikke fantes noe krav om vandelsattest for stillingen. I departementet fikk han bekreftet at søkeren var dømt for flere forhold, blant annet for grovt tyveri. Barkenæs hadde ikke fått søkerens samtykke til å granske ham, og opplysningene fra strafferegisteret var taushetsbelagt. Likevel brakte han opplysningene videre til tilsettingsrådet ved byretten og til to av de tillitsvalgte, noe han etter loven ikke hadde adgang til. Juristen fikk ikke jobben, og anmeldte Barkenæs for brudd på taushetsplikten.Oslo byrett dømte i går byrettsjustitiarius Barkenæs til 10.000 kroner i bot, subsidiært ti dagers fengsel. I tillegg må han ut med 5000 kroner i saksomkostninger. Det er første gangen at den øverste administrative lederen av en domstol i Norge dømmes for noe han har gjort i embets medfør. Dommen er vesentlig strengere enn det aktor, førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, hadde bedt om. Han ville at påtaleunnlatelsen mot Barkenæs skulle opprettholdes.Byretten legger i skjerpende retning vekt på at Barkenæs ikke gjorde enkle undersøkelser i lov og/eller forskrift, til tross for at han hadde god tid til dette. Retten mener at han da ville ha sett hvordan han skulle ha gått fram. «Tiltaltes fremgangsmåte for å få kunnskap om denne søkerens tidligere vandel er et skjerpende moment. I den sammenheng tok tiltalte direkte kontakt med en politiførstebetjent ved Kristiansand politidistrikt - en førstebetjent han kjente fra sin tid som statsadvokat og dommer - og fikk denne til å overlate til seg en komplett utskrift av søkerens strafferegister, «til egen orientering», som tiltalte forklarte under hovedforhandlingene. Retten finner at denne underhåndenhenvendelse til politiførstebetjenten er en meget god illustrasjon på den type irregulær flyt av opplysninger fra strafferegisteret som lovgiver har til hensikt å bekjempe med strafferegistreringsloven,» står det i dommen. Byretten viser til at Barkenæs har en nærmest enestående bakgrunn, med omfattende administrativ erfaring og solide juridiske kunnskaper.I formildende retning har retten lagt til grunn at det ikke var i personlig sammenheng opplysningene ble innhentet og brukt, men at Barkenæs som leder mente at den som skulle ansettes måtte ha plettfri vandel. Retten mener også det er noe formildende at Barkenæs ikke fikk formell motbør da han kontaktet Justisdepartementet for å få ut de taushetsbelagte opplysningene fra strafferegisteret.