kristiansand: — Jeg sykler der det er best og tryggest, og det er i veibanen, sier den aktive sykkelmosjonisten Erik Tandberg.

I går skrev Fædrelandsvennen om sykkelkjendisene Thor Hushovd og Dag Otto Lauritzen som refser politikerne for livsfarlige sykkelstier. Hushovd sa at han likevel velger sykkelstiene fordi han blir uglesett så fort han beveger seg ut i veibanen.

Livsfarlig

Tandberg er en av veldig mange i den stadig mer populære sykkelsporten som ikke følger Hushovds eksempel. Og det er ikke bare fordi grus og glasskår punkterer dekkene hans.

— Når vi sykler i 30-40 km/t på sletter og kanskje 50-60 km/t i utforbakker, vil det være livsfarlig å møte gamle damer på tur eller smågutter på skoleveien. Å kjøre på sykkelstien er langt farligere enn å kjøre i veibanen, hevder CK Sør-syklisten.

Likevel føler han seg på ingen måte trygg på veiene heller.

Sparker tilbake

  • Jeg sykler av og til med hjertet i halsen fordi noen ikke tar hensyn, og jeg vet at det kan koste meg dyrt. Noen bilister sneier oss bevisst med 20-30 centimeters klaring. Vi som er erfarne, vet hvordan vi skal komme oss ut av slike livsfarlige situasjoner, men det er langt verre for de uerfarne. Jeg tror det bare er kort tid før en alvorlig ulykke kommer til å skje, sier Tandberg.- Men har du forståelse for at bilister reagerer på syklister som velger veibanen når det er sykkelsti?

— Ja, i noen tilfeller. Jeg har selv passert syklister i trafikkerte områder som har kjørt to i bredden. Vi må innrette oss etter trafikkbildet, ellers kan vi ikke sykle der. Men det kan umulig være verre å passere en syklist enn en scooter eller traktor, sier Tandberg, som mener problemene skyldes en norsk ukultur i trafikken.

- Skremmende

Den samme ukulturen mener det tidligere styremedlemmet i Norges Cykleforbund, Svein Bergheim, å oppleve. Han velger også veibanen selv om han har opplevd å bli meid ned.

— Jeg har til en viss grad forståelse for at bilistene kan bli irritert, men først og fremst er det snakk om en ukultur blant norske bilister. Mens de på kontinentet hilser til syklistene, ligger bilistene i Norge på hornet. Det kan virke som om det er noen som vil syklistene til livs. Det er bare et fåtall av oss som hindrer biltrafikken, og om bilistene må bremse ned, er det tross alt ikke mer enn maks 30 sekunder de taper, sier Bergheim.

Altmuligmann i KCK, Tom R. Hansen, ble skremt da han leste nettdebatten på fvn.no i kjølvannet av en sak om en syklist på E 39. — Å sykle på E 39 var nok ikke så lurt, selv om jeg vet at det var ekstra mye glasskår på sykkelstiene den aktuelle dagen. Men det var skremmende å lese debatten hvor folk ga uttrykk for at det bare var «å ta syklistene med døren og meie dem ned». Hvis alle kan vise litt respekt, går dette bra. For det som er helt sikkert, er at det i alle fall ikke blir færre syklister med årene. Verken av dem som trener eller av dem som bare bruker sykkelen som fremkomstmiddel, sier Hansen.