Kristiansands travleste handlegate kryr av skrivefeil. Vi gikk Markens på langs, knipset det vi fant av orddelingsfeil og forsøkte å tolke budskapet på plakatene.
KRISTIANSAND: Fotosafarien startet ved Slottet, og etter en drøy times spasertur gjennom byen med kamera, hadde vi dokumentert godt over 50 orddelingsfeil på skilt, plakater og i butikkvinduer.
For å forsikre oss om at dette ikke bare er et fenomen i Markens, gikk vi innom hver eneste sidegate også.
I tillegg har vi i bildeserien dristet oss til å stille spørsmålstegn ved et knippe oppdelte logoer og deres innflytelse på øvrig handelsstands skrivevaner.
Se bildene over og døm selv.
For å være pinlig nøyaktig: Ord som feilaktig er delt i to, omtales bredt som orddelingsfeil. I språkterminologien kalles det imidlertid "særskriving av sammensatte ord"; når ord som skal skrives i ett ord, deles opp: "Mugg sopp", "barne skole" eller "rett skriving". Når bindestreken er satt feil ved et linjeskift, eller som på plakater; bindestreken mangler helt, er det snakk om orddelingsfeil.
Denne særskrivingen er blitt så vanlig at den leksikalske betydningen av betegnelsen "orddeling" har utvidet seg til også å omfatte "særskriving" av sammensatte ord på én linje.
Orddeling forarger så mange at det har avstedkommet organisert motstand, og blant de eldste grupperingene er"Astronomer mot orddeling".
Vi finner de aller fleste feilene hos butikker, der uttrykk som "høst nytt", "barne sko" og "boble jakke" er mest vanlig. Til og med vår egen rutebilstasjon har skrivefeil i skiltet. Helt til slutt i bildeserien venter det en flau overraskelse.
— HOLDER IKKE: Sylfest Lomheim synes det er forstemmende at et sivilisert samfunn som Norge oversvømmes av elementære skrivefeil i det offentlige rom.
Overrasker ikke
Etter den spaltede timen i Markens må vi ringe en mann med greie på språk. Gjerne en som har trasket Markens, noe Sylfest Lomheim, språkviter og direktør for Språkrådet, har gjort ofte.
— For det første overrasker ikke dette meg i det hele tatt, sier Lomheim.
Han er som oss andre vant til å vasse i språkfeil i det fysiske, offentlige rom, og mener nordmenn er blant de verste i klassen i Europa.
— Vi står langt tilbake for mange av de landene vi liker å sammenligne oss med. Og dette er jo så elementære feil. Ett eller annet sier meg at noe har gått galt i skolen, siden vi ser disse feilene til stadighet, sier han.
Lomheim synes det er nedslående at folk ikke har tilstrekkelig elementær kunnskap om norsk språk til å unngå orddelingsfeil.
— Jeg orker nesten ikke snakke om det. Folk tror at det ikke betyr noe som helst hvordan du skriver ord. I et språksivilisert samfunn er jo ikke dette godt nok.
Nøye?
"Æresånøyea?" "Herlig fred, kan det gjøre noe?" "Øh, alle skjønner jo hva det står?"
Dette er noe av responsen fvn.no har fått av butikkekspeditører og folk vi snakket med langs veien. Atter andre hisser seg opp over det de mener er "bagateller", og vil ikke kommentere fotorunden vår.
- Sylfest Lomheim, hva skal man si når folk mener at dette er pirk og "ikke så nøye"?
— Nei, det er jo ikke noe svar i det hele tatt. Det er nesten ikke noen vits i å fortsette diskusjonen med mennesker som har denne holdningen.
Lomheim påpeker at språket består av et sett regler, og de er gitt for å kunne kommunisere korrekt og utvetydig.
— Da må man jo følge de reglene. Du kan ikke sette til side regler og si "er det så nøye da". Folk synes ikke det er nøye å kunne et språk lenger. Kanskje har vi fått den skriftkulturen vi fortjener, men dette er trist å se på.
Handler om tillit
— Dette med å skrive rett handler om tillit. Det inngir ikke akkurat tillit når en butikk har plakater fulle av skrivefeil, og oppegående mennesker vil antagelig betakke seg for å handle der også.
- Dårlig reklame, altså?
— Ja, sviktende inntekter er i det minste et språk de forstår. Men det er jo personer som har gått på skolen som skriver disse plakatene. Skolen har ansvaret for å holde skriftkulturen oppe, og der må det tydeligvis ha sviktet i noen ledd, sier han.