KABUL: Mandag var lillesanderen på vei til hotellet da Dagbladet-journalist Carsten Thomassen ble skutt og drept mandag. Både han og ambulansepersonellet forsøkte gjentatte ganger å komme inn på Serena Hotel uten hell.

— Jeg tror alle som var involvert i dette opplevde en stor grad av hjelpeløshet. Det var fryktelig frustrerende. Ingen hadde kontroll på situasjonen, og vi visste ikke hvor mange som var drept eller såret, sier Øystein Larsen, Norges Røde Kors sin representant i Afghanistan, til fvn.no.

Fikk gevær i ansiktet

Han forteller at ambassaden jobbet som ville dyr for å få tak i medisinsk assistanse, men at ambulansepersonellet ble møtt med et gevær i ansiktet utenfor hotellet.

— På en måte kan jeg forstå at vi ikke fikk slippe inn når fem terrorister nettopp var utkledd som politi. De antok jo at vi også hadde kledd oss ut. Alle afghanere er potensielle terrorister, og man må dessverre tro det verste for å overleve, forklarer lillesanderen.

Ifølge Larsen gjorde alle sitt beste under angrepet, men det skal ha vært vanskelig ettersom landet blant annet mangler grunnleggende ting som kommunikasjonsutstyr.

— Angrepet skjedde på det best bevoktede stedet i Kabul, men det er helt umulig å beskytte seg når folk er villig til å drepe seg selv for å få oppmerksomhet. Alle vet at det er en risiko å dra ned hit og være her, understreker han.

En del av hverdagen

Det er ikke første gang Larsen har opplevd et angrep på kloss hold. For litt siden ble vinduene i leiligheten blåst inn da en bilbombe sprengte 100 meter unna.

— Dette er dessverre en del av hverdagen. Cirka 90 prosent av sivile afghanere har blitt drept i disse aksjonene, og det er afghanernes barn som daglig må ut og ta bussen til skolen. Vi er her for å hjelpe dem, sier han.

Selv om både han og ambulansepersonellet befinner seg i et livsfarlig område, nekter han å gi opp kampen. Planen hans er å være i Afghanistan til slutten av oktober.

— Terroristene får makt dersom vi blir redde og stopper aktiviteten. Det er derfor vi må være her og få dem til å forsvinne, påpeker Larsen.