VENNESLA: — Ja visst er jeg rar, ler Helge, som er i gang med å skrive "Norsk sykkelproduksjons historie" - et arbeid ingen har begynt på før.
På slutten av 1800-tallet overtok syklene for veltepetterne. I hver bygd og by fantes en sykkelreparatør med eget sykkelmerke.
OTEREN Åbakk har 40 merker bare fra Kristiansand, for eksempel legendariske Oteren fra G. Nordby, eller merket Rulle fra Arthur Syvertsen i Vennesla.
— Det er derfor Arthurs sønn Rolf alltid har blitt kalt Rulle, forteller Åbakk.
Trolig har det eksistert over 1200 ulike sykkelmerker i Norge. Åbakk har 503 av dem på veggen, nest mest i Norge.
— En i Sandefjord har over 600. Til sammen er vi åtte-ti som samler landet rundt, forteller venndølen, opprinnelig fra Åmli.
Sykkelen var rikmannens fremkomstmiddel.
TO ÅRSLØNNER - En sykkel kostet mellom 400 og 480 kroner i 1890-årene, da de første kom. Nesten to årslønner, forteller Helge Åbakk.
Vi regner litt og finner ut at en sykkel da kostet like mye som en Volvo V70 gjør nå.
— Sykkelproduksjon var vinterarbeid. Sykkelverkstedene reparerte om sommeren og produserte om vinteren, forteller Åbakk.
De kjøpte rør fra utlandet, et slags halvfabrikata, som de så sveiset sammen og laget egne modeller av.
— G. Nordby hadde over 40 ansatte tidlig på 1900-tallet. Han gikk konkurs og flyttet til Lillesand, og i 1928 overtok Skeie-familien som ennå driver butikken, forteller Åbakk.
SAMLEMANI Åbakk kan snakke i timevis om sykler. Og tempo-mopeder som han også samler på. Og Åmli som han skriver bygdebok om.
— Det er viktig å ha interesser, sier samleren, som også har litt over 1200 OL-pins hengende på veggen.