Hva mener du? Skriv din mening nederst i artikkelen.
AGDER: — Trenger Norge og verden Agder-landbruket? Svaret på det er «ja», innledet Svein Tveitdal.
Direktøren i klima 2020 arbeidet tidligere for FNs miljøprogram. På dagens landbrukskonferanse i Sørlandsparken tok han for seg klimaforholdene landsdelens landbruk må får i framtiden.
— 2010, sa Tveitdal, - var det varmeste året siden temperaturmålingene startet i 1880. Det er en sammenheng med temperatur og det du kan dyrke, fortsatte han.
Tveitdal brukte kaffedyrkingen i Uganda som eksempel. På smertegrensen, med to grader høyere gjennomsnittstemperatur, forverres vekstforholdene dramatisk. På samme måte vil framtidens klimaendringer gå hardt ut en rekke øystater.
— Men i Agder-landbruket ser det bra ut. Vi sitter på den grønne gren, mens klimaet skaper kjempeutfordringer for resten av verden.
Som ett eksempel nevnte han at det i 2050 blir et behov for 70 prosent mer mat i verden. For Norges del, blir kortreist mat et poeng.
— Og i denne settingen er kjøtt utsatt. En bonde kan fø opp til 30 personer i året på et hektar grønnsaker, frukt, korn og vegetabilsk fett. På samme område, med egg, melk eller kjøtt er tallet fem til ti. Energibehovet er mye større for å få fram en biff enn grønnsaken, nevnte Tveitdal for salen.
Landbruket må på samme måte omstille seg til å slippe ut langt mindre klimagasser, sa han.
— Men: landbruket i Norge og Agder ser ut til å vinne der de fleste andre er tapere, tilføyde Tveitdal.
— Vår produksjon betyr noe: Vi kan skape det lille ekstra med selvforsynt mat. Subsidier er en investering, ikke bare en utgift. Men landbruket i Agder må omstille seg i forhold til klima, kommenterte stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad til foredraget.
