KRISTIANSAND: På en benk i Wergelandsparken sitter fastlege Dagfinn Haarr og enhetsleder ved poliklinikken for rusbehandling på Sørlandet sykehus, Reidun Åsland. De har hatt en hovedrolle i arbeidet med å lette rusmiljøet for heroinens byrde.

For 15 år siden kunne du ikke gå gjennom parken uten å se svært slitne og forkomne heroinmisbrukere. Kristiansand-regionen hadde trolig det største heroin-miljøet utenfor Oslo.

Overdosedødsfall

— Rusmisbruket er trolig høyere enn før, i takt med samfunnsutviklingen. Antall rusmisbrukere er også høyere enn før. Men heroinen er det desidert verste stoffet i forhold til dødelighet, elendig helsetilstand og kriminalitet. Og det er i praksis borte, sier Haarr.

Det har nesten ikke vært overdosedødsfall i Kristiansand siden 2002, i sterk kontrast til situasjonen i byer som Bergen og Oslo.

— I forrige uke fortalte en rusmisbruker meg om to utlendinger som kom til byen med "flott" heroin. De måtte reise videre til Rogaland. De fikk rett og slett ikke solgt her i byen, sier Haarr

Det var i 1998 at sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa gjorde Lar (legemiddelassistert rehabilitering) til et nasjonalt tilbud. I Vest-Agder og Kristiansand valgte man å være offensive i forhold til metadon- og subutex-behandling. Dette er en hovedgrunn til at heroinistene ikke finnes lenger.

Åsland sier ingenting er bedre for en narkoman enn frivillig medikamentfri behandling.

— Men for dem som ikke greier det, er Lar et meget godt tilbud. Subutex og Metadon hjelper mange, sier hun

— Sammenligner man reddede leveår og kvalitetsjusterte leveår, er faktisk Metadon en av verdens mest effektive medikamentelle behandlingsformer, sier Haarr

372 på behandling

Pr. dato er det 372 personer som får Lar-behandling i Vest-Agder. Omkring halvparten av dem er i Kristiansand-regionen.

— Undersøkelse blant brukerne viser at en tredel av disse takler behandlingen kjempefint, en tredel sprekker av og til, mens en tredel ruser seg, men har bedre livskvalitet, sier Åsland.

Mens Åsland tilhører spesialisthelsetjenesten, skal følge opp regelverk og er for et strengt kontrollregime for Lar-pasientene, har Haarr utfordret regelverk, gitt Lar-behandling på egenhånd som fastlege og hatt mange kontroverser med fylkeslegen. De to er uenige om mye.

Men de er enige om at begge setter pasienten i sentrum, og at suksessen i Vest-Agder har med det å gjøre. Åsland roser Haarr for å ta rusmisbrukere på alvor. Ingen fastleger har så mange misbrukere som ham i porteføljen.

Ingen ventelister

— Vårt mål har vært at de som trenger metadon og subutex, skal få. Mens andre storbyer har lange ventelister, eksisterer ikke Lar-ventelister i Vest-Agder, sier Reidun Åsland.

— Vi har også vært svært opptatt av å normalisere pasientene. Narkomane som får Lar, skal behandles mest mulig likt alle andre pasienter. Vi skal ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig å delta i behandlingen, sier Åsland.

Mens narkomane i andre byer må møte opp på apotek eller spesielle utdelingssteder for å få metadon-dosen sin hver morgen, er det hjemmesykepleien som deler ut i Kristiansand.

— Dette samarbeidet med Kristiansand kommune har vært kjempeviktig for å holde pasientene inne i opplegget, sier Åsland.

Behandler 75 pasienter

For tiden gir Haarr Lar-behandling til 75 pasienter i samarbeid med spesialisttjenesten. Han utnytter også regelverket om såkalt ventemedisin og gir til enkelte i tillegg. Det liker Åsland dårlig – og hun frykter at flere pasienter dermed velger å la vær den formelle Lar-ordningen. Selv mener Haarr det er bedre å gi noe som virker, enn la pasientene fortsette i rus.

Et problem med subutex er at stoffet kan selges på det illegale markedet og brukes sammen med andre rusmidler.

— Vi vet noe havner i det illegale markedet, men ikke hvor mye. Det er bekymringsfullt og en etisk utfordring. Men de positive sidene ved Lar, og måten vi jobber på i Vest-Agder, er større enn de negative, sier Reidun Åsland.

På resept

Haarr og Åsland er enige om at normaliseringen av pasientene må fortsette. De ønsker at subutex og metadon skal kunne gis på blå resept og administreres av fastlege- slik tilfellet er med alle andre medisiner.

— For meg er det viktig at pasientene skal starte i spesialisttjenesten, men vi må etter hvert kunne overføre ansvaret til fastlegene. Det er også viktig at medisinene kan finansieres som andre medisiner. I dag er det helseforetaket som må dekke dette selv, sier Åsland, og får støtte av Haarr.