KRISTIANSAND: — Vi har hatt vår avstemning, men etter anbefaling fra kirkerådet vil vi ikke gå ut med resultatet nå. Vi har diskutert offentliggjøring, men har blitt enige om å følge rådet fra Kirkerådet. Resultatene vil bli presentert samlet, sier Kjetil Drangsholt, leder av menighetsrådet i Kristiansand domkirke og medlem av Agder og Telemark bispedømmeråd.
Ved midnatt natt til fredag gikk fristen for menighetsråd, prester og andre med stemmerett i bispevalget ut. Resultatene skal oversendes kirkerådet og presenteres samlet mandag. En ringerunde til flere menigheter viser at oppfordringen om hemmelighold blir fulgt.
— Vi har blitt oppfordret til ikke å si noe om resultatet. Men vi har tatt vårt valg, sier Nils Hidle, leder av menighetsrådet i Lillesand menighet.
Frykter taktikk
Kirkerådet begrunner oppfordringen med frykt for at menighetene skal påvirke stemmeprosessen.
— Det er riktig at vi har oppfordret menighetsrådene til ikke å gå ut med stemmeresultatet. Det har vi gjort fordi vi ikke ønsker at det skal påvirke stemmegivningen, sier Gerd Karin Røsæg, assisterende direktør i Kirkerådet og ansvarlig for prosessen rundt ny biskop.Det får Arne Jensen, ekspert i offentlighetsloven, til å reagere.
— Etter mitt syn er dette å oppfordre menighetsrådene til å bryte loven. Menighetsrådene er selvstendig organ, og det som besluttes der, omfattes av offentlighetsloven. Det fremgår av kirkeloven paragraf 38, sier Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Unntatt offentlighet
Røsæg i Kirkerådet er ikke enig.
— Det er det ikke. Vi har ikke anledning til å nekte menighetsrådene å fortelle om resultatet. Men de kan holde tilbake sine stemmer til stemmegivningen er over, og vi ønsker at de gjør det for å unngå at det stemmes taktisk. Dette er et ledd i intern saksbehandling, og resultatene er derfor ikke offentlige. Vi vil gjøre alle resultatene offentlige mandag.
— Også den enkelte menighets rangering?
— Nei, det krever ikke offentlighetsloven av oss. Vi offentliggjør stemmegivningen innenfor den enkelte kategori. Det vil si at vi offentliggjør resultatet for alle menighetsrådene under ett, alle prestenes stemmer under ett og så videre. Menighetsrådene er ikke pålagt å offentliggjøre sin innstilling, men de kan gjøre det hvis de vil.
— Men nå avsluttes avstemningen ved midnatt. Kan menighetsrådene offentliggjøre dette fredag?
— Ja, hvis de vil, kan de det. Det er helt greit, sier hun, og hevder at sivilombudsmannen tidligere har støttet prinsippet om hemmelighold fram til stemmegivningen er slutt.
- Lite demokratisk
Arne Jensen i redaktørforeningen mener Kirkerådet tar feil i sin tolkning av loven.
— Jeg vil råde Kirkerådet til å søke juridisk bistand. Dessuten er dette en ubehjelpelig tilnærming i forsøket på å skape en åpen folkekirke. Når sist hørte vi om en nominasjonsprosess der innstillingen fra de enkelte lokallag ble holdt hemmelig? Demokratiet handler om å påvirke, og det skal være underveis, før beslutningen er tatt. Det er definisjonen på demokrati. Hvis den norske kirken ikke skjønner det, er jeg stygt redd for at den åpne folkekirken ikke har noen lys fremtid, sier Jensen.
— Røsæg i Kirkerådet sier sivilombudsmannen har støttet deres prinsipp her?
— Jeg har ikke hørt om noe slikt. Hvis det stemmer, stiller jeg meg uforstående til en slik tolkning av loven, sier Jensen.
- Utrolig komplisert prosess
Den vanlige kirkegjenger har bare indirekte innflytelse på kirkevalget gjennom sitt menighetsråd.
— Det er Kirkerådet gjennom Kirkemøtet som har bestemt hvordan prosessen fram mot ny biskop skal være. Kirkegjengerne er indirekte representert gjennom sitt menighetsråd, som er gitt tillit fra sin menighet, sier Kjetil Drangsholt, leder for menighetsrådet i Kristiansand Domkirke.
Menighetsrådene er en av gruppene som har stemmerett ved bispevalget. Også prestene, kateketer, diakoner og kantorer i Agder har stemmerett. I tillegg kan proster og teologi-professorer i hele landet stemme på de fem kandidatene. Biskopene og Bispedømmerådet skal komme med innstilling basert på stemmene, før den endelige ansettelsen skjer på Kirkerådets møte 6.-7. desember.
— Hvor nær involvering tror du den enkelte kirkegjenger føler til denne prosessen?
— Det tror jeg er veldig fjernt. Kirken har en hierarkisk struktur. Menighetsrådet står nærmest kirkegjengeren. Bispedømmerådet er litt fjernt, mens Kirkerådet er enda mer fjernt. Prosessen fram mot ny biskop er utrolig komplisert. Jeg tror den vil bli forenklet, mener Drangsholt.
Leder av Agder og Telemark bispedømmeråd, Jan Olav Olsen, mener bispevalget er mer demokratisk enn noen gang.
— Prosessen er mer demokratisk enn da vi hadde statskirke, og ikke minst mer demokratisk enn om folk skulle søkt på stillingen selv. Demokratiet har aldri stått så sterkt som nå, sier Olsen.