KRISTIANSAND: Det var ved 04-tiden natt til fredag at lille Markus (8) våknet av et hyl i hagen. Han løp inn til moren og faren, og kikket ut av vinduet. I hagen fikk han øye på et lite rådyr som skrek.

— Mammaen stod der, men hun kunne ikke gjøre noe. Barnet satt fast under steinen. Det var midt på natta, så vi bestemte oss for å vente til morgenen med å gå ut til den, sier pappa Kristian Kristiansen.

Vinduene ble lukket, men rådyrkjeet fortsatte å hyle.

— Han holdt på i hele natt. Vi lukket vinduene, men det hjalp ikke. Vi hørte han fortsatt, sier Markus.

Stein over bena

På morgenkvisten listet de seg stille ut til rådyret. Det lå fremdeles på samme sted. Det var da de oppdaget at det lå en stein over beinene til det lille rådyret.

— Så tok pappa vekk steinen. Så hadde vi veldig vondt av det, og ga det noe mat, forklarer Maren (4).

De tre øyboerne undres over hva som kan ha skjedd.

— Steinen kan ha rast ned på den, undres Markus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOK VARE PÅ RÅDYRET: Maren (f.v), Kristian og Markus synes veldig synd på rådyret i hagen. - Vi har gitt det mat, forteller Markus. (Foto: Jon Danielsen) Foto: Jon Danielsen

Den lille familien fikk vondt av rådyret, og ringte kommunens fallvilt og ettersøksteam for å høre hva de skulle gjøre. De ble enige om å avvente situasjonen, og se hvordan det gikk utover dagen.

Ikke uvanlig

Tom Nilsen i det kommunale fallvilt og ettersøksteam, sier det ikke er uvanlig at rådyrkje ligger rolig på dagen, og at geitene (foreldrene) ikke står i nærheten av dem.

— Rådyrkjeene senker hjertefrekvensen for å avgi minst mulig lukt og ånde, slik at ikke rovdyr skal oppdage dem. Hvis geitene er i nærheten av dem, er det lettere for rovdyr å oppdage dem. Derfor ligger de helt stille, så tusler de litt på natta og får litt melk.

Det er ikke uvanlig at folk finner rådyrkje i kanten av jorder og i hekker. Ifølge Nilsen er det best å la dem ligge i ro, og ikke gå nærme.

— De har det alltid greit og moren er i nærheten, sier han.

Var sykt

I dette tilfellet viste det seg dessverre at rådyrungen slett ikke hadde det greit. Nilsen tok turen ut til Flekkerøy omkring klokken 20.30 fredag kveld.

— Det viste seg at rådyrkjeet var sykt. Mora stod 4-5 meter unna når jeg kom, men det hadde nok ikke klart seg over natta. Det hadde antakelig gjemt seg vekk for å dø i det stille, forteller han.

Nilsen understreker at familien opptrådte akkurat slik de skulle gjøre i en slik situasjon.