KRISTIANSAND: En undersøkelse som Agderforskning gjennomførte i 2011 og 2012, viser at andelen ti-åringer med smarttelefon øker betraktelig rundt juletider.
Før nyttår i fjor hadde 13 prosent av alle de spurte ti-åringene smarttelefon. Da samme undersøkelse ble gjennomført etter jul, hadde andelen steget til 26 prosent.
— De som har råd til det, spanderer også den nyeste teknologien på sine barn. Det er ikke lenger slik at barna må finne seg i å bruke fars gamle mobil. Her har det skjedd en kulturell endring, sier Randi Wærdahl, seniorforsker ved Agderforskning.
Alle andre
Selv om utvalget ikke var det samme i de to undersøkelsene (se faktaboks), trekker forskerne likevel fram julen som den opplagte forklaringen på at andelen med smarttelefon steg så kraftig.
— Julen akselerer forskjellen mellom de som har og ikke har. Forskjellene blir bare større og større mellom de som har lite og de som har mye. Når så mange som 25 prosent har en smarttelefon, kan vi si at den er på vei inn i standardpakken over det alle har, sier Randi Wærdahl.
Standardpakken vil si en samling ting som 80 prosent av alle barn har. I de kommunene som Agderforskning har undersøkt, inngår blant annet sykkel, ski og mobiltelefon i denne standardpakken.
Smarttelefonen kan altså være på vei inn.
— Problemet for de familiene som har dårlig økonomi, er at mange av de tingene som inngår i standardpakkene er så dyre. Men samtidig er tingene nødvendige for å bli anerkjent og for å kunne delta i aktiviteter sammen med andre, sier Wærdahl.
Med på utviklingen
Tall som Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) presenterte på mandag, viste at foreldre i snitt bruker 1600 kroner på gave til hvert barn. 27 prosent av de spurte ga pc, mobiltelefon eller spill i julegave.
— Det er en dobbelthet i dette. Det er flott at barn blir med på velstandsutviklingen. Problemet er at når vi eskalerer forbruket, gjør vi det samtidig vanskelig for de som ikke har råd, sier Randi Wærdahl.
Hun sier at familier med lav inntekt, ofte velger å kjøpe det alle andre har, siden foreldrene er redde for at barna skal havne utenfor. Til gjengjeld skjærer de ned på eget forbruk, eller de kutter i forbruk som ikke er så synlig.
— Det kan være at de kutter i fritidsreiser, kulturell deltagelse eller i fritidsaktiviteter som kan være dyre på grunn av skyss til og fra og utstyr som kan være kostbart. Selv om dette forbruket ikke er så synlig, er det likevel viktig for barna.
— Synes du smarttelefon er en god idé som julegave for en ti-åring?
— Det er vanskelig å si om det er bra eller dårlig. Det er bra at barna er med på velstandsutviklingen, men spør du barn hva de faktisk er opptatt av, er de ofte mer opptatt av immaterielle ting enn det foreldrene er. Det de setter pris på, er tid sammen, sier Wærdahl.
- Samme hvilket merke jeg får
— Det er veldig mange som har smarttelefon og mange som har lyst på en også, sier Maria Li Ihlebekh (12) som vi møter i forretningen Netcom i Sandens.
En av dem er venninnen Solveig Jørnes.
— Jeg er ganske sikker på at jeg får det til jul. Det er det samme hvilket merke, så lenge det er en smarttelefon.
— Hvor viktig er det at andre har smarttelefon?- Det er kanskje litt viktig fordi man vil passe inn.
I samme butikk kikker også Jarle Larsen (9) på smarttelefoner. Han kommer ikke til å få det til jul, siden foreldrene har satt aldersgrense på 11 år.
— Vi ser jo at det er noe som kan misbrukes, og vi føler ikke at vi har behov for det hjemme, sier far Edvin Larsen.
— Er du opptatt av hvordan de bruker den?
— Det tenker jeg en del på. Derfor er det viktig å lære seg å bruke den på en fornuftig måte.
Kommersielt og koselig
Nordmenn har et noe konfliktfylt forhold til julegaver, viser en undersøkelse om julegaver som Sifo (Statens institutt for forbruksforskning) offentliggjorde denne uka.
På den ene siden er hele 78 prosent enig i at det er for mye kommersielt jag og gavehysteri i jula. Men samtidig sier 82 prosent at de gir julegaver av glede.
Det er også en viss plikt knyttet til julegavekjøp. Over halvparten av de spurte mener at hvis man får en gave, skal man også gi en gave.
Det finnes også en del aksepterte grunner for ikke å gi julegaver. Den beste grunnen er at det er avtalt på forhånd. 76 prosent aksepterer det som gyldig grunn.
Andre aksepterte grunner er at mottakere er blitt voksne (62 prosent aksepterer denne grunnen), trang økonomi (39 prosent) og at de ikke selv får julegave (31 prosent). Fem prosent mener man aldri skal gi julegaver.