KRISTIANSAND: Publikum som ankommer Arkivsenter sør lørdag formiddag, vil blant mye dystert høre om den siste offentlige henrettelsen i Kristiansand.
— De vil blant annet få høre om folk som ble dømt til døden, hvorfor de ble det og hvordan dommene ble utført.
— Et dystert tema midt på lyse formiddagen?
Som IS i dag
— Absolutt. Men folk bør tenke over at ting soldater fra for eksempel IS driver med i dag, er presis det samme som nordmenn drev med for bare et par hundre år siden.
Lian vil også nevne at en dødsdømts synd kunne variere fra bestialsk drap til kvinner som fødte i dølgsmål.
— Disse kvinnene synes jeg veldig synd på. Ofte handlet det om unge tjenestejenter som ble utsatt for stygge overgrep. For eksempel ble ei jente fra Lyngdal ikke bare dømt til døden av den grunn. I dommen står det at hennes hode skulle kuttes av og settes på stake, til skrekk og advarsel. Heldigvis ble hun to ganger benådet av kongen. Først da dommen ble gjort om til fangenskap på tukthuset i Kristiansand, og sju år senere til frihet.
Så «heldig» var ikke Bjarni Bjarnarson fra Island.
Islending
— Han ankom Kristiansand en mandag i 1805 og endte sine dager et sted på Eg innen fredagen var omme, sier Lian, og snakker om den siste som ble offentlig henrettet i Kristiansand.
Arkivaren har ikke oversikt over hvor mange som fikk dødsdom på Sørlandet.
Denne bøddelen ble selv banket opp, og døde senere av skadene
Men skjebnen til stakkaren fra Island ble han kjent med etter å ha dykket i arkivet til stiftsamtmannen, forløperen til fylkesmannen, etter å ha fått en henvendelse fra etterkommere til kvinnen som døde.
— Bjarni Bjarnarson, som var gift og hadde tre barn på Island, forelsket seg i nabokona som var gift og hadde fem barn. Men det stoppet ikke der. De to drepte hverandres ektefeller. Paret ble dømt til døden. Men ingen på Island ville fullbyrde dommen. Da avgjorde kongen at de skulle sendes til en stiftsby i Norge for fullbyrdelse der. Kvinnen døde like før avreise. Vel framme i Kristiansand ble Bjarni ført til Eg, der hans høyre hånd ble hugget av før det samme skjedde med hodet.
Bøddel
Lian kommer også til å omtale den siste skarpretteren, eller bøddelen, på Sørlandet.
— Han het Nils Christian Froholt og var en bondegutt fra Vestre Moland. Innen han døde i 1824, rakk han å ta livet av fire mennesker og helbrede et ukjent antall dyr. Froholt hadde nemlig også jobb som dyrlege. Denne bøddelen ble selv banket opp, og døde senere av skadene.
Arkivar Oddleif Lian har også funnet ut at dødsstraff kunne koste i form av penger.
— Til en henrettelse i Holum i 1796 måtte skarpretter hentes fra Christiania. Han etterlot seg en regning på åtte riksdaler for å ha hogget et hode med øks, to riksdaler for å sette det på påle og tre riksdaler for å begrave kroppen på stedet. Pluss diverse utgifter for materialer, reise og diett.
Den siste sivilrettslige henrettelsen på Sørlandet skjedde i Gjerstad i 1810. Offeret var en far som hadde drept sin sju år unge datter.