KRISTIANSAND: En del huseiere bryr seg kun om hva de har rett til etter plan— og bygningsloven, og glemmer at det er lov å bruke hodet.

— Jeg blir stadig vekk forundret over at det ikke går an å ta en fem minutters prat med naboen før man setter i gang med noe som helst. Det kan være småtterier som etter hvert vokser ut av proporsjoner; en levegg, en uteplass eller en bod. Man har rett til å bygge fire meter fra nabogrensen, men om man flytter boden én meter, vil kanskje naboen beholde utsikten, forklarer Gunnar Stavrum.

Vrien levegg

Etter seks år i sjefstolen ved plan- og bygningsetaten, ser nå 69-åringen behov for å tilby byens huseiere en enkel oppskrift for å bevare det viktige naboskapet intakt:

— Snakk med naboen; «hvordan gjør vi dette?» – i stedet for å si at «dette har jeg rett til».

Mange enkle byggesaker ender med at etaten må avgjøre om tiltaket er til vesentlig ulempe for naboen eller ikke. Tilbake sitter to huseiere med et frynsete naboforhold.

Et skrekkens eksempel er de to naboene som ikke kunne enes om en felles levegg. De endte opp med hver sin vegg, rygg mot rygg, den ene noen titalls centimeter høyere enn den andre.

I lomma på spekulantene?

Stavrums periode som plan- og bygningssjef faller sammen med byens mest rivende utvikling siden grunnleggelsen i 1641: Sør Arena, Idda Arena, Kilden, nye Sørlandssenteret, Aquarama og Rådhuskvartalet, i tillegg til storstilt riving og renovering i Kvadraturen. Kommunen har gjeld til rådhustaket – 5,3 milliarder kroner.

I flere betente byggesaker er etaten beskyldt for å sitte i lomma på byens fremste investorer, med det lite flatterende tilnavnet «spekulantene». Den lavmælte kristiansunderen avviser påstanden kategorisk.

— De er sterke, dyktige og proffe utbyggere, som er greie å forholde seg til. Vår jobb er å være like gode på motsatt side av bordet. Vi er ikke i lomma på dem på annen måte enn at vi forsøker å få tak i pengene deres for å investere i det byen trenger. Det som er litt rart er jo at kommunen har monopol på plan, mens pengene kommer fra private, påpeker Stavrum.

- Du sier at dere er på fornavn, betyr ikke det at dere er blitt for mye kompiser med investorene?

— Du kan spørre dem om vi er kompiser. Det vil forbause meg om de oppfatter det sånn.

- Er det riktig at de private styrer byutviklingen?

— De bestemmer om de vil satse på et prosjekt, men ikke hva prosjektet skal bli. Den makten har vi, og vi står hundre prosent på vår faglige integritet. Investorene ønsker en by som er trivelig og attraktiv i ren og skjær egeninteresse, men det kan også være i byens interesse. Det er ikke noe mystisk eller galt ved det, svarer Stavrum.

- Kortsiktig valg

Når det er sagt, skjer det stadig at politikerne går ut over administrasjonens anbefalinger – tillater høyere bygg og større volum. Det skjedde for eksempel da man tillot sjette etasje i Markensgate 30, det tidligere Sønnik-hjørnet.

— De gjør et kortsiktig valg fordi de tror økonomien i prosjektet er avhengig av en ekstra etasje. Men det er ikke tilfelle. Dermed går økonomien på bekostning av allmennhetens interesser: Sol- og skyggeforhold, åpenheten oppad og hvor mye man ser av himmelen, mener plan- og bygningssjefen.

Stavrum er glad for at hans etterfølger fra og med februar, sivilarkitekt Venke Moe, er like klar på sin støtte til Kvadraturplanen. Det er ikke slik at man skal ha fire-fem etasjer overalt. Like feil som å rive husrekken på Bryggen i Bergen, er det å jevne trehusene i Kristian IVs gate med asfalten.

— Man må beholde Kvadraturens struktur, ikke alltid rive og bygge intetsigende blokker der bare de store kjedene har råd til å flytte inn på gateplan. Vi reiser jo til Sør-Europa og verdsetter byer med særpreg, ikke kjøpesenterpreg.

Tabben i Sørlandsparken

Stavrum forsvarer utvidelsen av Sørlandssenteret, mener det er klokt å samle all handel under samme tak. Samtidig var han motstander av Avenyen, der han gjerne så at Ikea etablerte seg.

— Avenyen er en forferdelig tøff måte å bruke areal på, med store parkeringsflater. Det ligner fasadene man ser i cowboyfilmer. Men i stedet for å skyte på hverandre, kjører man bil mellom butikkene, sier han.

Samtidig mener Stavrum det var en tabbe å tillate kontor- og servicevirksomhet i Sørlandsparken, fordi dette utarmer Kvadraturen. Administrasjonen har nå tatt fatt på å lage en ny områdeplan som struper denne virksomheten i landsdelens viktigste handelsområde.

Den avtroppende etatsjefen minner om at kommunen bare er en liten brikke i samfunnsutviklingen, én av mange krefter. Det er nok å nevne at byens offshorebedrifter har ordrereserver for 60 milliarder kroner, og betydningen for byen er enorm.

— I kommunen har man av og til et selvbilde som er ekstremt ute av målestokk, erkjenner Gunnar Stavrum.