— Det har vært noen tøffe tak, ingen tvil om det, konstaterer Hammerstrøm.
Kristiansanderen har mellom fem og sju prosent synsevne på begge øynene. Han har vært i kontakt med flere spesialister, og ingen kan forklare hvorfor synet er blitt så sterkt redusert. Noen dager før avreise til Beitostølen og Ridderuka forteller Hammerstrøm om hvordan han har opplevd å få livet endret radikalt de siste tre årene.
— Jeg våknet opp hjemme av vekkerklokka, og var innstilt på å gå på jobb som vanlig. Jeg merket at jeg var sløret i blikket, men tenkte bare at jeg var litt ekstra trøtt i trynet, sier Hammerstrøm.
Lever i uvisshet
Tilstanden ble ikke bedre, men den da 50 år gamle miljøterapeuten klarte på et vis å få gjennomført arbeidsdagen. Neste dag oppsøkte han en optiker, i den tro at han ville få beskjed om å begynne med briller. Optikeren henviste ham imidlertid til en øyelege i Arendal, og dit kjørte Hammerstrøm senere samme dag.— Det var neppe forsvarlig, for jeg hadde bare rundt 20 prosent synsevne. Men jeg var utålmodig og ville ha svar på hva som hadde skjedd, sier han.
Det svaret har han aldri fått, utover å få konstatert at synsnervene er permanent skadet, og at han ikke kan regne med at tilstanden vil bedre seg. En spesialist på Ullevaal har sagt til Hammerstrøm at: «I sjeldne tilfeller skjer det ting som selv ikke eksperter kan forklare årsaken til».
Hjelp fra Blindeforbundet
I løpet av det første året ble Hammerstrøms sterkt reduserte synsevne svekket ytterligere. De to siste årene har det verken vært fremgang eller tilbakegang, og Hammerstrøm har innstilt seg på at slik kan det forbli.
— Jeg har alltid vært både sta og stolt, og slet med å takle mitt nye liv de første åtte-ti månedene. Jeg måtte slutte å jobbe, og jeg isolerte meg hjemme og ville klare meg selv. Heldigvis fikk jeg noen spark bak av familie og venner, og dermed tok jeg kontakt med Blindeforbundet.
Der ble Hammerstrøm introdusert for et nytt fellesskap og for tilpassede aktiviteter. Han har alltid vært glad i å holde seg i form, og har de to siste årene mosjonert nesten daglig. På veier og stier han kjenner godt, som Baneheia, kan han jogge hurtig nok til å tilbakelegge en mil på under en time. Andre løyper, som noen av dem Terrengkarusellen tilbyr, går han gjennom to ganger - slik at han får godkjent løpet i Milslukerstatistikken.
— Jeg har lært mye om meg selv disse tre årene. I dag føler jeg meg takknemlig over at jeg ikke våknet opp blind. Jeg får til det meste jeg ønsker bare jeg er tålmodig nok. Og jeg gleder meg vanvittig mye til å debutere i Ridderuka, sier han.
Løper sammen med datteren
Onsdag om en drøy uke skal han delta i skiskyting, der han sikter på blinken ved hjelp av en høyfrekvent lyd. Den påfølgende lørdagen skal han til pers i det 20 kilometer lange Ridderrennet. Og i november topper han det med en enda større styrkeprøve, nemlig New York maraton.
— Jeg gleder meg som en unge. Jeg skal løpe sammen med min datter Ida (19), og målet er å klokke inn på 4,45 timer, sier Hammerstrøm.
- Et forbilde for mange
Mia Jacobsen, som er senior informasjonsrådgiver i Norges Blindeforbund, roser stå på-viljen til Ernst Hammerstrøm.
— Ernst har vært gjennom en knalltøff hendelse, og har definitivt vist at det er mulig å leve et aktivt og ålreit liv til tross for en kraftig synshemming, påpeker Jacobsen.
Hun fremholder at mennesker som får synet sterkt redusert i voksen alder, har en tendens til å isolere seg i en lang periode før de søker hjelp hos Norges Blindeforbund.
— Det går gjerne fem år i snitt før det skjer, og i så måte har Ernst vært langt tidligere ute med å ta kontakt. Han er et forbilde for mange med sitt gode humør og vilje til å mestre nye situasjoner, mener Jacobsen.
Da hun nylig gjorde videoopptak fra skiuka for blinde og svaksynte i Hurdal, var Hammerstrøm blant dem hun filmet mest.