Det er ikke bare kyststrøkene som må forberede seg på nyflåttsesong. Klimaendringene gjør at flåtten nå finnes i nordligere og kalderestrøk enn tidligere.

— Med milde vintre og fuktigere klima ser vi nå at flåtten istørre grad overlever også vintersesongen. Når vi bikker over fem-seks varmegraderkan vi forvente at flåtten våkner til liv der det ikke er snø, sier SolveigJore i Veterinærinstituttet.

Hun har forsket på blant annet flått og flåttbårnesykdommer, og er overrasket over noen av funnene hun har gjort.

— Tidligere har grensen gått ved Brønnøysund, men de sisteårene har flått så langt nord som i Harstad blitt registrert, sier Jore.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Krypernordover

Og skal vi tro veterinærene er det grunn til bekymring.Flåtten trekker ikke bare nordover – den trekker også opp i høyden.

748 meter overhavet har flått festet seg på sauer i Vinje, noe som er langt høyere enntidligere dokumentert. Folkehelseinstituttet opplyser at det stadig blir merflått i landet.

— Det kan være et sykdomsproblem. Nesten alle bakterier ogvirus som flåtten bærer med seg kan overføres til mennesker og dyr, sierinformasjonssjef i Veterinærforeningen, Steinar Tessem.

I tillegg til klimaendringer kan endringer i vegetasjonenvære en grunn flåttens økende utbredelse.

— Landskapet gror mange steder igjen. Vi får færre gårdsbruk,og naturen pleies ikke på samme måte som før. Da trives flåtten bedre sier han.

Mange blirikke friske

Randi Eikeland er leder for kompetansesenteret forflåttsykdommer ved Sørlandet sykehus. Til daglig jobber hun med mennesker somhar fått påvist flåttsykdommen borreliose, eller som er redd de er smittet.

Når vi ser at flåtten stadig sprer seg er det viktig atfolk følger med.

— En del av dem som får sykdommen og får behandling, blir ikkefriske. De kommer seg ikke tilbake til jobb, opplever en langvarig tretthet,dårlig husk og dårlig konsentrasjon, sier hun.

Diskusjonene er mange og omstridte. Leger blir ikke enige omhva som er årsaken til at pasientene får slike langtidsvirkninger, heller ikkehvilke behandlingsmetoder som skal tas i bruk.

— Bakterien er død, men andre ukjente faktorer spiller inn.De lærde strides – skal man fortsette å bruke antibiotika eller finne andreveier? Vi mener at man ikke skal kjøre på med antibiotika, sier hun.

Ved kompetansesenteret skal hun og kollegaene være pådriverefor mer forskning på sykdommene flåtten bærer med seg.

— Det er et stort behov for informasjon både blant folkflest og leger. Flåtten får nok ofte skyld for mer enn nødvendig ettersomsymptomene ofte er likner symptomene man kan se etter andre infeksjoner, sierhun.

Også i områder der flått er mer uvanlig oppfordrer hun folktil å bli flinkere til å sjekke seg etter skogturer.

— Når vi ser at flåtten stadig sprer seg er det viktig atfolk følger med. Da blir det enklere å ta fatt i symptomene tidlig, sier hun.