I Facebook-meldingen skrev du: "Slik ser et 12 uker gammelt foster ut. Det gir i alle fall meg grunnlag for refleksjoner når landet vårt nå står midt i en diskusjon om legers reservasjonsrett." Hva ville du oppnå?
Jeg var frustrert, frustrert over at det ikke var større raushet i det norske folk. Vi pleier å ha respekt for folks samvittighet, er opptatt av toleranse og å vise forståelse for mindretallet og de svake. Slik var det ikke i saken som gjelder noen få leger og deres samvittighetsproblemer knyttet til å henvise til abort. Derfor ville jeg løfte fram rausheten.
I hvilken grad oppnådde du dette? Det var en stor elefant i rommet, nemlig at denne sakens bakteppe er legers holdning, og vår holdning, til abort. Denne elefanten pekte jeg på. Da oppnådde jeg at langt flere fikk øynene opp for hva reservasjonssaken egentlig handler om. Her fikk jeg god hjelp fra Dagbladets politiske redaktør, Marie Simonsen, som kritiserte meg kraftig, Hun trengte en fiende i abortsaken, og hun fikk det til å eksplodere.
Og du er glad til?
Ja, i den forstand at jeg er glad vi fikk på agendaen at spørsmålet om reservasjonsrett dreier seg om leger som ikke vil medvirke til at liv blir tatt. Det er spennende å få være med å sette dagsorden, og spennende å stå i det trøkket dette har vært. Jeg har fått enormt med støtte. Og enormt med kjeft. Det har vært helt vilt. Helt vilt, helt vilt mange reaksjoner
Hvordan gikk det med rausheten du nevnte?
Nå i etterkant har helse— og omsorgsminister Bent Høie uttalt at det skal gis mulighet for å reservere seg. Da blir det mer raushet.
Er Høies retrett din fortjeneste?
Nei, det tar jeg ikke æren for, men registrerer med glede at det blir slik.
Hvorfor la du ikke ut et bilde av et ekte foster i stedet for en dukke?
Du kan tenke deg hvilket baluba det da ville blitt. Jeg visste at dukken kunne vekke negative reaksjoner, og et bilde av et ekte foster ville gjort enda mer vondt for dem som er berørt. Det ville jeg ikke bidra til.
Hvordan vurderer du i dag teksten du la til bildet?
Jeg skrev at bildet "gir i alle fall meg grunnlag for refleksjoner". I etterpåklokskapens ånd ville jeg kanskje kuttet dette med "i alle fall meg".
Kanskje?
Nei, ikke kanskje, jeg ville droppet den formuleringen. Jeg mente bare å si at bildet gir meg grunnlag for refleksjon og at det antakelig kan virke slik på flere.
Mange har vektlagt at debatten om reservasjonsrett ikke er en abortdebatt. Hva mener du?
Alle reaksjonene i etterkant av innlegget mitt på Facebook viser at abortdebatten lå latent hos det norske folk, og det var tilfeldig at det var en gnist fra meg som utløste debatten. Jeg er overrasket over hvor tabubelagt det er å snakke om hva vi mener om abort. Men at noen opplever en debatt som smertefull, kan ikke hindre oss i diskutere holdningene våre.
Har du invitert til abortdebatt eller debatt om abortloven?
Det er en god presisering. Jeg har gitt uttrykk for min holdning til abort, og har ikke egentlig invitert til debatt om abortloven.
Har du møtt noen som har tatt abort og snakket med dem om dette?
Nå må jeg tenke... Nei, jeg tror faktisk ikke det, men her må jeg ta noen forbehold. Det er ille hvis noen har snakket med meg om at de har tatt abort, og at jeg nå sier at jeg ikke husker det.
Hvis du nå – etter de siste ukenes debatt – fikk anledning til å snakke med en kvinne som har tatt abort. Hva ville du da sagt?
Da ville jeg møtt vedkommende med spørsmål.
Hvilke spørsmål?
Jeg ville spurt hvordan hun var blitt møtt på sykehuset. Hvilken oppfølging hun har fått, og prøvd å møte henne med kjærlighet. Som et medmenneske. Jeg ville forsøkt å forstå hvorfor dette valget er tatt, og vært lyttende.
I partiprogrammet står det at KrF ikke vil "tilbake til det gamle nemndsystemet, men vil at en ny lov skal legge fosterets rett til liv til grunn". Hvilke endringer i abortloven ville du jobbet for dersom det var politisk mulig nå?
Et foster er et liv. For meg er det galt å ta liv. Dermed er jeg motstander av abort.
Hvor langt trekker du det?
Hvis det er fare for morens liv, godtar jeg abort.
Hva med svangerskap etter incest eller voldtekt?
Da er det like fullt et liv. Jeg vil ikke sette meg til dommer over liv og død, men i KrFs program gjøres det unntak for dette
Hvem skal i KrFs abortlov dømme, en nemnd, kvinnen eller noen andre?
La meg tenke. Jeg vil helst reversere abortloven, men det er for tidlig for meg nå å si hvilken lovformulering jeg ville ønsket.
Mandag sa du at du var "glad for kritikken" du har fått. Kan du forklare?
Når fokus i kritikken gikk på dukken og hvorvidt den minner om et foster, regner jeg med at mange går inn på nett og finner et bilde av et 12 ukers foster. Så kan de selv vurdere om bildet øker forståelsen for at noen vil reservere seg mot å henvise til abort. Jeg hadde faktisk trodd Fædrelandsvennen ville vist et slikt bilde – sammen med dukken.
Hvorfor har du ikke selv lagt et slikt bilde på Facebook nå i ettertid?
Det er fordi dette er vondt for mange og fordi jeg allerede har fått fram det jeg har ønsket.
Bør da Fædrelandsvennen vise et bilde av et foster på 12 uker?
Jeg regner med at dere til nå har latt være av hensyn til berørtes smerte, men når avisen har gitt så mye plass til kritikk av meg som har vist en dukke, synes jeg faktisk dere i opplysningens ånd skulle trykt et slikt bilde. Men du, kan jeg få komme tilbake til de jentene som har tatt abort?
Ja, vær så god.
Det tøffeste i denne saken er ikke den stormen jeg har stått i. Det som plager meg mer, er tanken på de jentene som kan ha opplevd at jeg har lagt sten til deres byrde. For meg er det viktig å ha min sak i orden og ha et avklart forhold til andre folk. Jeg vil ikke gjøre andre vondt. Samtidig kan jeg ikke unnlate å løfte fram noe viktig.